Fagsnakk fra Cappelen Damm

Samtale. Foto: Getty:julief514

Samtalepartnere i klassen – å øve det norske språket i samtale med nordmenn

Et spørsmål dukket stadig opp da jeg underviste i «Norsk med samfunnskunnskap for voksne innvandrere»: Hvordan kan jeg legge til rette slik at elevene møter nordmenn? Er det mulig å lage en møteplass hvor mine elever kan få norske samtalepartnere?

Å gå ut med en klasse og å møte det norske samfunnet har for meg bestandig vært en selvfølge. Hvis man er heldig, har de menneskene man møter på en slik tur, litt tid til å snakke med klassen, men stort sett har nordmenn lite tid i hverdagen. I tillegg er de man møter, ofte ikke forberedt på spørsmål fra utlendinger, de skjønner ikke situasjonen og begynner å snakke engelsk.

Kanskje er det mulig å invitere nordmenn til klasserommet for en samtale? Jeg fikk kontakt med to lærerpensjonister som hadde lyst og anledning, og inviterte dem til klassen. Jeg fortalte elevene at vi skulle få besøk av to nordmenn, det var alt. Alle skulle fortelle litt om seg selv, og det skulle være anledning til å stille spørsmål. Samtalepartnerne kom, vi satte oss i en stor ring, og jeg startet med å presentere meg. Å fortelle om seg selv øver man på fra første time i klassen, men nå var det fremmede til stede. Jeg startet for å gi et eksempel på hvordan en presentasjon KUNNE foregå. Det ble en fin runde. Elevene var spente på mye. «Klarer jeg det?» «Forstår jeg hva gjestene snakker om? Og hvis ikke, tør jeg da å spørre?»

Motivasjonen er på topp når du ønsker å formidle noe fra din egen kultur.

Norsknivå

Hvilket norsknivå bør elevene være på før samtalepartnerens (STP) første besøk? I min spor 1-klasse som begynte etter sommerferien (ingen elever snakket engelsk), hadde jeg STP for første gang i begynnelsen av desember. På det tidspunktet kunne elevene fortelle litt om seg selv, og de hadde et ordforråd som gjorde det mulig å snakke om enkle, hverdagslige ting.

Desember var for min klasse et passende tidspunkt. Det første møtet var like før juleferien. Det skulle være juleavslutning, og vi inviterte STP til å være sammen med oss. Elevene serverte mat fra hjemlandet sitt. Hva er vel et bedre emne å snakke om enn mat som du har laget selv, og som kommer fra ditt hjemland? Og når du har noe konkret å vise til, trenger du ikke så stort ordforråd. Motivasjonen er på topp når du ønsker å formidle noe fra din egen kultur. STP takket glad JA til invitasjonen, og samværet ble svært vellykket.

 

Lærerens rolle

Hvis man får samtalepartnere i klassen, må man tenke godt igjennom hva man vil oppnå. Hvordan får elevene best mulig utbytte av et STP-møte? Husk at det er elevene som står i sentrum, og ikke minst: Husk at læreren har ansvaret for opplegget med samtalepartnere i klassen! Hvis et godt samtalemøte skal oppnås, bør begge parter være trygge, og det må legges til rette for en god start.

Hva skal man snakke om? I alle de årene jeg har hatt samtalepartnere i klassen, har jeg brukt et «snakkeark» som utgangspunkt for samtalen. Snakkearket er et enkelt ark med bilder, ord eller setninger. Elevene får arket i siste timen før STP-timen, de kan snakke sammen om det og spørre læreren hvis noe er uklart. STP får arket før de går inn til klassen, og læreren forklarer hva som er tanken bak det som står på arket.

Tre elever og én samtalepartner

Hvem snakker med hvem? Grupper som består av en STP og tre elever er etter min erfaring det mest fruktbare. En STP-time kan være veldig intens for elevene, og det er fint å ha mulighet til å lene seg tilbake noen minutter. Det er umulig hvis man sitter én-til-én. Gruppene er dannet, arkene ligger på bordet, og samtalene kan starte. Hva gjør læreren? Jeg har likt å være «flue på veggen». Det er forskjellige grunner til det. Det er ikke en selvfølge at gruppene fungerer godt, og jeg vil være til stede for å kunne gripe inn om nødvendig. Jeg vil også observere hvordan gruppene fungerer.

STP kan trenge hjelpemidler, f.eks. et atlas eller bilder (internett). Elevene kan også ha behov for hjelp, og da bør læreren være tilgjengelig. Å følge med på hva det snakkes om i gruppene, gir meg også muligheten for et godt etterarbeid. Jeg noterer fortløpende ord som dukker opp i samtalene, på tavla eller på papir. Elevene ser ofte på ordene på tavla, og det kan være en støtte mens samtalen foregår.

Og så litt om folkeskikk: Hvis det skjer noe under STP-timen som bør tas opp i denne sammenhengen, må læreren være til stede.
Istedenfor å være «flue på veggen» og følge med på hele klassen kan læreren fokusere på én elev. Læreren avtaler med en elev at hun sitter bak vedkommende og følger med på hvordan han bruker språket. Etter timen evaluerer de sammen elevens prestasjoner.

Samtalepartner snakker med elever som lærer norsk som andrespråk
Snakkeark: illustrasjoner av tema varm og kald

Bruk av materiell i timen med samtalepartnere

Som nevnt ovenfor lager jeg et snakkeark som er utgangspunkt for samtalen, til hver STP-time. På snakkearket er det ett eller flere bilder. Det kan være alle slags bilder: bilder fra skolesaker, f.eks. i startfasen; bilder av været; bilder fra et tema som har vært behandlet i klassen (mat, klær, butikk, yrke); bilder fra en tur klassen har vært på. Kort sagt alt som er aktuelt å snakke om og som man kan forvente at elevene har ord for. Hvis STP kommer i slutten av uken, kan en STP-time godt brukes som en oppsummering av uken eller ukens tema. Da kan alle emnene klassen har vært inne på denne uken komme på bordet, og man kan gå ut fra at elevene har ord for samtalen.

Et snakkeark også ha ord, uttrykk eller setninger. Temaer, påstander eller utsagn kan stå på arket for å støtte opp under en diskusjon, hvis det er målet. Hvordan et snakkeark er utformet, er avhengig av hvilket nivå elevene er på, og hva man vil oppnå.

Flere læreverk inneholder spill til bruk i muntlig norsk, disse kan også brukes i en STP-time. Et ark med snakkeemner og oppgaven «Fortell om:» er lett å lage, og kan tilpasses elevenes norsknivå.

Videre ligger det ark og blyanter på bordet. Atlas er fint å ha tilgjengelig. En bildeordbok kan være nyttig hvis elevenes ordforråd er begrenset. Det gjelder også for bruk av bilder på internett. Læreren kan fortløpende vise bilder som er aktuelle for samtalene, på tavla. Og hva med ordbøker? Man kan spørre seg i hvilken grad elevene bør bruke ordbok/telefon i samtalen. Det går mye oppmerksomhet tapt når man leter i ordbok/telefon mens samtalen foregår. Tydelige avtaler må gjøres, det samme gjelder bruk av elevenes morsmål. Ved gruppesammensetningen kan læreren prøve å sette elever med forskjellige morsmål i samme gruppe.

Snakkeark: Varm og kald

Snakkeark: Fest-familie-vår

Snakkeark: Lønn-skatt

 

Samtalepartnernes rolle

Jeg fant to lærerpensjonister som hadde lyst og anledning. Det var flaks, for det er ikke bestandig så lett å finne nordmenn som vil være samtalepartnere for våre utenlandske elever. De fleste nordmenn er i fullt arbeid, så hvem har tid til et slikt oppdrag på dagtid? Ved vår skole har vi oppdaget at det fungerer å annonsere i avisen for å finne STP. Det er ofte pensjonister som melder seg.

Personene som melder seg som samtalepartnere, trenger god informasjon. Et lite infomøte før STP møter klassen, er ønskelig. Kanskje kan noen erfarne STP være med på et slikt møte? Læreren må være tydelig på at STP ikke er lærere. STP skal på en naturlig måte ha en samtale med elevene. Kanskje er igangsetter et riktig ord å bruke her. Ordene kafébordsamtale eller smalltalk beskriver også godt hva som forventes. Snakkearket kan fungere som utgangspunkt, men samtalen skal utvikle seg på en naturlig måte. Det betyr at samtalen kan havne langt utenfor de emnene som snakkearket legger opp til. Alle i gruppen skal komme til orde, og STP kan hjelpe med norske ord og uttrykk hvis elevene har behov for det. Fokus ligger på hjelp, ikke på retting. I tillegg bør det snakkes med STP om at personene de skal snakke med, er voksne! Selv om de ikke kan norsk (eller engelsk), ikke har lært å lese og skrive så godt, er de voksne.

Et verdifullt samarbeid – også for samtalepartnere

Noen av våre samtalepartnere har feiret 10-årsubileum som STP ved vår skole. Det er et bevis på at å være STP kan gi gjensidig glede. Og som en STP uttrykte det: Jeg kan trygt si at dette har vært med å utvikle meg som medmenneske og gitt meg mer forståelse av hva det vil si å være fremmed i vårt land.

Kanskje har vi lærere også vært flinke til å ta vare på STP? Å føle seg velkommen, få servert kaffe og treffe andre mennesker må ikke undervurderes. Det hender at to STP tar seg en ekstra kopp kaffe etter timen for å snakke litt sammen. Noen har lyst til å komme to ganger i uken. Ved noen anledninger (jul/påske/sommerferie) har skolen kjøpt en liten blomst til STP. Elevene får i oppgave å overrekke gaven og å si noen takkeord.

Samtalepartnere i klasserommet. Foto: Ineke Due

Hva synes elevene?

Gruppene er delt inn, og elevene vet hvem de skal sitte sammen med. Er det de samme gruppene som forrige uke? Hvis gruppene fungerer bra, bør man kanskje ikke forandre på sammensetningene. Likevel må man ha øynene åpne for forandringer hvis det kan komme elevene til gode. Det er bestandig spennende med STP i klassen, for å samtale med nordmenn er ikke hverdagskost, dessverre.

STP blir hilst velkommen og praten går. Elevene er forskjellige personer, noen snakker mye, og noen sier lite. Å ha STP i klassen er også en lytteøvelse. Når timen er slutt, har nesten alle elever stjerner i øynene: endelig kontakt med en nordmann, om det nå er gjennom å snakke, å lytte eller begge deler. Det er ikke så ofte elevene har mulighet til å stille spørsmål om ting de synes er merkelige i det norske samfunnet. I et STP-møte har de denne anledningen. Hvis STP kommer regelmessig i klassen og snakker med de samme elevene hver gang, kan det oppstå et tillitsforhold. Elevene føler seg trygge og tør å stille spørsmål og å snakke om ting som det kan være vanskelig å snakke om ellers.

Utenfor klasserommet kan STP også være viktig for elevene. Etter en tur i byen fortalte en glad elev at han hadde møtt STP … han hilste og vi snakket sammen. Endelig en nordmann han kjente! Elevene får mye ut av STP-timene: språklig, samfunnsmessig og menneskelig.

Etterarbeid

STP er gått, og da er det tid for etterarbeid. Etterarbeidet handler ikke bare om det norske språket, men også om norsk kultur og folkeskikk. Har elevene spørsmål? Har det skjedd noe i STP-timen som trenger nærmere forklaring? Hva har læreren registrert i STP-økten? Forklaringer på «ubegripelige» norske handlinger i hverdagen bør gis så fort som mulig, slik at elevene føler seg tryggere i møtet med nordmenn. Så er det alle disse ordene og uttrykkene, da…

Evaluering

Hvordan gikk samtalen? Dette er et spørsmål til både elevene og samtalepartnerne. Hvis man bruker god tid på etterarbeid, har elevene mulighet til å komme med sine spørsmål, synspunkter og ønsker. Ikke få ganger ytrer elevene ønsker om å gjøre noe for samtalepartnerne: Vi baker kake til neste gang; Vi inviterer STP til klassetilstelning; Kan STP være med på skidag? De vil vise sin takknemlighet og fortelle hvor viktig STP-møtene er for dem.

STP har ikke bestandig tid til å gi et omfattende svar på spørsmålene etter møtet. Og læreren har heller ikke bestandig tid å avse til en evalueringssamtale. Men av og til er anledningen der, og læreren kan få informasjon om hvordan gruppen fungerte, om samtaleemnene var aktuelle, om snakkearket var ok, hva som var spesielt vanskelig, og om STP har forslag, meninger eller ønsker om forandringer i opplegget. Hvis klassen er spesielt heldig, blir den kanskje invitert hjem til STP. Eller en STP organiserer en ekstra samtaletime på biblioteket med noen elever. Opplysningene gitt i en evalueringssamtale kan være grunnlag for forandringer, store eller små, i et STP-opplegg.

 

Man kan prøve å legge til rette for møter mellom nordmenn og innvandrere, men man vet aldri hva resultatet blir. Vi har bare positive erfaringer med STP-møtene på vår skole. Sist høst var det ca. 15 samtalepartnere innom fem klasser på Voksenopplæringen i Tromsø.

Ikke få ganger ytrer elevene ønsker om å gjøre noe for samtalepartnerne.

Ineke Due - artikkelforfatter

Ineke Due

Ineke Schovers Due har siden 1993 undervist norsk som andrespråk til voksne innvandrere ved Voksenopplæringen i Tromsø. Hun kom til Norge i 1977 som nederlandsk lektor. Nå er hun pensjonist og vikar og har ikke mistet interessen for språk og undervisning.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk