Denne ukas mandagsdikt har hengt over pulten min på alle de jobbene jeg har hatt siden jeg blei ferdig utdanna lektor. Diktet heter «Den falne engels ønskeliste» og er skrevet av Tor Ulven. Når livet kjennes litt hardt, legger jeg ofte til noen ekstra verselinjer i tankene.
Tor Ulven (1953-1995) er mest kjent for å skrive stramt komponerte, lavmælte og eksistensielle dikt. På 1970-tallet var forfatteren imidlertid det han seinere selv har kalt «en ortodoks surrealist». Debutsamlinga hans, Skyggen av urfuglen fra 1977, er full av assosiative og viltvoksende dikt med titler som «Han som snublet i en flue», «Natten stjålet uten påviselig grunn» og «Født i revers». Og altså dette:
Den falne engels ønskeliste
Måtte snøen falle på villsvinet i skogen av lyn
Måtte hattene falle ned på fortauet som lodne frukter
Måtte biffen falle ned på tallerkenen fra ti tusen fots høyde
Måtte du falle og slå deg
Måtte det regne mus og alligatorer i en time
Måtte det regne nonnebryster i en måned
Måtte regndråpen falle midt i øyet ditt som en atombombe på et egg
Måtte akrobaten falle ned fra trapésen idet noen skrur av lyset
og roper Leve Friheten
Måtte alle prestene samtidig falle ned fra prekestolen
Måtte håret falle av og spres for alle vinder som flagg av halm
Måtte viserne falle av uret på et gitt tidspunkt
Måtte alle tanker falle ut av hodet og
renne som sirup ned i alkymistens retort
Måtte alle trekkoppbiler øyeblikkelig falle fra hverandre
Måtte fiskene stige opp av havet og falle ned på månens bakside
lik en avdeling grizzlybjørner som lander i fallskjerm
på en bølgende åker der to forelskede ligger skjult
Måtte syndefallet gjentas hver morgen klokken åtte
Måtte dagene falle ut av året og årene ut av historien
som tenner ut av et smil
Måtte din skygge gå opp i limingen og du selv
snuble over den mest ovale av de to halvdelene som fremkommer
slik at du faller ut av vinduet og svimlende hurtig
nærmer deg gaten under
som i sin tur svikter og faller ned i et tomrom
med nøyaktig samme hastighet
som du selv
Surrealismen som utopi
Selv om Tor Ulven starta som reindyrka surrealist, tok han seinere avstand fra surrealismen, og særlig fra det han mente var ei utopisk forestilling om at et fritt språk skal kunne skape en fri verden. Det ubevisste er ikke først og fremst et skattkammer, men et sted fullt av konflikter, påpeker Ulven i et sjeldent intervju i tidsskriftet Vagant (Hagen og Hoel, 1993).
Selv om dette diktet er utypisk for forfatterskapet til Ulven, er det et befriende og morsomt dikt som lett kan tas med i klasserommet.
dEN FØRSTE REAKSJONEN
Elevenes første reaksjon på diktet kan være en god innfallsvinkel til å snakke om det. Liker de det de leser? Hvorfor eller hvorfor ikke? Hva minner diktet dem om? Har de noen gang følt det sånn som denne falne engelen? Det surrealistiske bildespråket kan også vekke ulike reaksjoner hos elevene. Noen vil kanskje fryde seg over diktet, mens andre vil irritere seg. Kan ikke denne Tor Ulven bare skrive rett ut at noen bør dø?
Slike reaksjoner kan gjøre det vanskelig å jobbe videre med en tekst, men i et heldig øyeblikk kan de kan også åpne for interessante samtaler om kunst og litteratur. Hvorfor maler kunstnere så mye rart, og hvorfor bruker noen forfattere de aller snåleste bildene hjernen kan finne på? Hva vil de med oss? Hva skjer når vi fryder oss, lar oss provosere eller ikke forstår? Virker den modernistiske diktninga annerledes på oss enn den mer tradisjonelle?
En litterær RANT
Selv om Ulvens dikt er fullt av surrealistiske bilder, er det likevel lett å begripe. Diktet en som en tirade, eller i et mer ungdommelig språk: en rant. Den falne engelen klarer ikke stoppe strømmen av små og store forbannelser over den andre. Felles for disse er at de er sanselige og konkrete, og at bevegelsen i dem er nedadgående. Alt faller eller regner ned på oss, slik engelen selv har falt, og slik «du» også skal falle, hvis jeg-et bare får det som det vil. På den måten er det en tydelig sammenheng i diktet, selv om bildene ellers er henta fra mange ulike områder. Dette poenget kan være verdt å utforske sammen med elever:
Hva er en fallen engel? Hvilke grunner kan det være til at en fallen engel også vil at alt annet, inkludert et «du», skal falle? Hvordan kan vi forstå slutten på diktet? Hvis alt i verden faller like fort, hvor eller hvordan skal det ende?
De enkelte bildene
Selv om kraften i diktet først og fremst ligger i de manende gjentakelsene, kan en likevel undersøke noen av de enkeltstående bildene. Man kan spørre elevene hvilke forbannelser de liker best eller synes er de verste, eller man kan velge ut noen av bildene og samtale om dem:
Hva er den biffen som skal falle ned på tallerkenen fra akkurat ti tusen fots høyde? Kanskje vil en elev som er spesielt interessert i luftfart eller fallskjermhopping, ha noen tanker om dette. Hva er egentlig verst: At det regner mus og alligatorer en time, eller nonnebryster en hel måned? Og hvorfor akkurat nonnebryster? Hva er syndefallet, og hva innebærer et nytt syndefall hver eneste morgen? Legg merke til fiskene som skal falle «lik en avdeling grizzlybjørner som lander i fallskjerm på en bølgende åker der to forelskede ligger skjult». Hva er komisk, skremmende eller grotesk med dette bildet?
(De to forelskede i åkeren kan forresten også være en intertekstuell referanse til Sigbjørn Obstfelders dikt «Rugen skjælver» fra 1899, men det er sannsynligvis et for avansert poeng en mørk novembermorgen.)
Diktet som modelltekst
Både motivet og formen på diktet innbyr til å skrive selv. En enkel øvelse er å lage et felles ønskelistedikt etter mal av diktet til Ulven. Kanskje skal dere lage «en fallen julenisses ønskeliste» eller «en sliten elevs ønskeliste»? Eller en naiv lærer, en desillusjonert rektor eller en pensjonert vaktmester? Lappene kan også uttrykke reelle ønsker som elevene har for skoleåret eller framtida.
Fortell elevene hvilken type ønskeliste dere skal lage, del ut lapper og la alle skrive ned ett ønske. Deretter setter du lappene sammen til én eller flere tekster. Dersom du vil lage enda tydeligere rammer, kan du også bestemme hvordan hver verselinje skal starte. De kan starte med ordet «Måtte …», slik Ulvens dikt gjør, med «Jeg ønsker meg …» eller «Jeg håper at …». Oppgaven kan også løses i par eller individuelt.
Andre ondskapsfulle hevntekster
Selv om det ikke sies eksplisitt, er det rimelig å lese «Den falne engels ønskeliste» som et dikt om hevn. Hevnmotivet er lett å gjenkjenne også i andre tekster. Kanskje kan elevene selv finne eksempler på sanger eller andre tekster der noen vil hevne seg, eller «ranter» over noe?
Selv har jeg to svenske favoritter. Den ene er Karin Boyes «Från en stygg flicka», der vi møter et «jag» som tilsynelatende har samme hevnlyst som Ulvens falne engel, men som sannsynligvis bare er søvnløs av kjærlighet. Kanskje kan det å sammenlikne disse to diktene være en fin skriveoppgave?
Den andre favoritten er rapperen Timbuktus «Resten av ditt liv» (2011). Denne teksten handler også om kjærlighet, men jeg liker den først og fremst fordi den slutter med en fandenivoldsk forbannelse som virkelig kan måle seg med den falne engelens ønskeliste:
Jag hoppas att du
Aldrig någonsin igen kan komma ihåg en pin-kod, asså aldrig, även när du får en ny
Och må din klocka alltid gå tjugo minuter för sakta så att du alltid kommer försent
Och må köttätande myror äta upp dina ögonlock så att du alltid är trött
Och även när du är pigg så ser du väldigt, väldigt, väldigt trött ut
Och må dina hårddiskar för evigt alltid krascha
På et tidspunkt må kanskje Timbuktus tekst erstatte ønskelista til den falne engelen over arbeidsplassen min? Men inntil videre får Ulven henge!
—
Opplysningene om Ulven og surrealismen er henta fra Alf van der Hagen og Cecilie Schram Hoels intervju «Et språk som gløder, men later som det ligger under kaldt, ildfast glass». Det stod først på trykk i Vagant 4/1993, og kan nå leses på nettstedet til tidsskriftet.
Vedlegg med oppgaver til elev (PDF)
Hver tredje mandag presenterer norskredaksjonen i Cappelen Damm videregående et dikt som vi tror vil skape glede, engasjement, undring eller uorden rundt omkring i klasserommene. Artikkelen i bloggen er ment til læreren, mens vedlegget med dikt og refleksjonsspørsmål kan skrives ut eller deles med elevene på annet vis. Bruk gjerne refleksjonsspørsmålene som utgangspunkt for tenkeskriving, diskusjoner i grupper eller klassesamtaler.