Gode leseopplevelser inviterer både små og store inn i uendelig mange verdener, tidsepoker, følelser, ulike perspektiver og kunnskap. Når lesingen går lett, har det positiv innvirkning på de fleste skolefag.
«Vi ønsker at lesingen skal være motiverende, at elevene skal like å lese og tilegne seg leseferdigheter mens de lærer og opplever. Men det er ikke alle som utvikler sin lesekompetanse i samme tempo.» Sandra Nielsen er spesialpedagog og jobber ved Bogstad skole i Oslo. Hun brenner for å gi elevene gode leseopplevelser, framgang i lesekompetanse og gode verktøy for lesing. Spesielt brenner hun for å hjelpe dem som syns lesing er ekstra vanskelig. Noe av utfordringen med leseopplæring i skolen, er at læreren rett og slett mangler nok tid til å følge opp elevene mens de leser. Dette har Sandra funnet en god løsning på.
Tid til å lese feil
Sandra har tatt initiativet til et prosjekt hun kaller Lesekompis. Dette er et frivillig, læringsstøttende tiltak for enkeltelever. Hun har engasjert frivillige pensjonister fra Røa i Oslo til å komme til skolen 1–2 ganger per uke. Det er elever på 4.–7. trinn som får dette tilbudet, og lesekompisene får god opplæring før de blir lest for.
Idéen til Sandra stammer fra en forskningsbasert leseveiledningsmetodikk fra Macquarie University i Sydney i Australia. De bruker metoden PPP, som står for Pause, Prompt and Praise (vent, hint og ros). Forskningen viser at det er naturlig og viktig å gjøre feil i leseprosessen, og at elevene bør få tid til å finne ut av vanskelige ord på egen hånd.
Forskerne har kommet fram til at elevenes pauser og nøling under lesingen er en viktig del av det å lære å lese. Pauser gir dem nemlig mulighet til å finne ord på egen hånd. Dersom elevene får svaret umiddelbart når de møter på problemer under lesingen, vil de raskt bli passive lesere. En passiv leser er avhengig av å ha en voksen rundt seg for at lesingen skal gi mening, og spør i stedet for å finne svaret selv. For å unngå dette, skal leseveilederen vente i 5 sekunder når eleven nøler eller leser feil. Slik får eleven tid til å hente fram riktige strategier for å løse problemet, overvåke egen lesing og eventuelt selvkorrigere.
Hint
I stedet for at lesekompisen sier direkte hva eleven skal gjøre, vil han eller hun gi et hint. Dette kan for eksempel være å se på sammenhenger i teksten, se på lydene i selve ordet og tenke over om det man leser gir mening.
Lesing skal oppleves som noe meningsfylt og positivt. Selve essensen i metodikken er å gi mye og spesifikk ros. Gjennom denne rosen får elevene god mestringsfølelse samtidig som de får tips til nyttige lesestrategier.
Tekster på riktig nivå
Det er avgjørende at eleven leser på riktig nivå. Det vil si at teksten byr på noen utfordringer ved ukjente ord, men ikke så mange at eleven mister fokus på handlingen i teksten. Dette kan være en utfordring for skolene, da de aller fleste aldersadekvate bøker for elever på mellomtrinnet ikke er skrevet enkelt nok for elever som syns lesing er vanskelig. Dermed vil ikke disse elevene få med seg tilstrekkelig av innholdet, slik at lesingen oppleves som krevende og leselysten avtar.
Sandra har brukt mye tid på å finne bøker som er på riktig nivå, ikke er for lange, og med temaer og innhold som elevene syns det er spennende å lese om. Leseuniverset er en serie hun har brukt mye. «Elevene trenger ekte leseopplevelser i ekte bøker i en tid der digitaliseringen tar mer og mer over. Det er viktig med mestringsfølelsen som man får etter å ha fullført en bok, og den oppnås lettere i bøker man faktisk klarer å bli ferdig med», forteller Sandra.
Hun sier at noen av elevene elsker å lese faktabøker, mens andre syns spenning og krim er morsommere. «Det gjelder å gi elevene nok trening på riktig nivå før de skal videre til litt mer komplisert språk. Går man for fort fram, mister de ofte gnisten. Og så skal det jo være bøker barna liker.»
Håper flere blir inspirert
Siden 2009 har Lesekompis-prosjektet gått jevnt og trutt ved Bogstad skole, med pensjonister fra nærmiljøet. Mellom to og fem lesekompiser har møtt opp jevnlig siden den gang og blitt lest for. Den voksne må ha tid til å bygge relasjonen og til å snakke om det som er lest underveis. De må ta opp og snakke om vanskelige ord, og også ha tid til å se barnet. Dette kan bli en fin pause i elevenes hverdag, som de ofte opplever som hektisk. «Lesing er kjempeviktig, og det å ha voksne, trygge og gode personer som kan sitte ned og ha tid til eleven, det er uvurderlig», sier Sandra med engasjement og faglig trygghet.
Prosjektet har betydd mye for både elever og lesekompiser på Bogstad, og Sandra håper flere skoler har lyst til å starte liknende tiltak.