M. Seppola Simonsen vant Tarjei Vesaas’ debutantpris for samlinga Hjerteskog / Syđänmettä, med undertittelen «kvenske dikt». Ordet «syđänmettä» brukes på kvensk om dype skoger, men direkte oversatt betyr det «hjerteskog».
Diktene i M. Seppola Simonsens samling er skrevet på norsk. Mange av dem har likevel enkelte ord på kvensk, slik som dette:
syntymäkieli
her nord ble jeg oppdratt
som grensebarn
av et folk i grenseland
skogen og havet i gråsonen
ett språk ender her
og et annet skulle ha tatt over
Det kvenske ordet innledningsvis og stedsangivelsen «her nord» forteller oss at diktjeget befinner seg i et konkret grenseland. Dersom du vil lese dette diktet med elevene dine, kan du gjerne begynne der. Hvilke språk har tradisjonelt vært i bruk nord i Norge? Hvilket språk kan ordet syntymäkieli komme fra? Hva vet elevene fra før om kvensk, og om kvenenes/norskfinnenes historie i Norge?
Jeget og landskapet
I den første halvdelen av diktet får vi vite at jeget ble oppdratt «som grensebarn / av et folk i grenseland». Ordet grensebarn er igjen en konkret referanse til nordområdene, men likevel er ordvalget litt underlig. Er grensebarn annerledes enn andre barn? Oppdras de annerledes? Eller oppdras de til å bli grensebarn?
I den neste verselinja beskrives landskapet jeget befinner seg i, som en gråsone. Utforsk gjerne ordvalget sammen med elevene. Hvilke assosiasjoner gir det? Jeg ser for meg et tåkete landskap, noe flytende og kanskje litt uregulert. Er vi i et slags ingenmannsland?
Språkgrensene
Til slutt i diktet blir likevel noen skiller trukket skarpt opp: «ett språk ender her», slår diktet fast. Er her grenseområdene mellom landene? Er det her i historien, med en referanse til hvordan fornorskningspolitikken nesten gjorde slutt på det kvenske språket? Eller er det et indre punkt i et jeg som føler seg språkløst?
Det er uansett sorg i den siste verselinja, der diktet slår fast at her skulle et annet språk tatt over. Vi er ikke i et blomstrende flerspråklig samfunn, men tvert imot i et indre eller ytre landskap uten språk.
Syntymäkieli
Likevel er det jo språk i dette grenselandet, tenker jeg. Hvis ikke ville vel ikke dette diktet vært til. Sorgen over det tapte språket får altså et språklig uttrykk i diktet. Det er mulig dette er et litt avansert poeng, men har dere en god dag i klasserommet, kan det være vel verdt å reflektere litt over det sammen med elevene.
Dere kan også snakke sammen om hvilken effekt det har at bare de av oss som kan kvensk eller finsk, forstår alle ordene i diktet. Hvordan kjennes det å ikke forstå? Ødelegger det diktet, eller gir det oss noe? Og på hvilken måte kan det å ikke forstå alt, henge sammen med det diktet tematiserer?
Og – har dere ikke allerede gjort det – kan dere avslutte med å slå opp ordet syntymäkieli i den norsk-kvenske ordboka til Kvensk institutt. Da finner dere ut at syntymäkieli betyr morsmål. Kanskje kan det danne utgangspunkt for en avsluttende samtale om hvorfor akkurat dette ordet står på kvensk, og hva morsmål har med diktet som helhet å gjøre.
Lese mer?
Debutsamlinga til M. Seppola Simonsen består av korte dikt som kretser rundt mange av de samme motivene. I tillegg til språket og grenseerfaringene får naturen stor plass i diktene. Dersom dere jobber tematisk med litteratur om språk eller om natur, er det mange fine tekster å hente i denne samlinga.
I det vedlagte dokumentet finner du noen refleksjonsspørsmål og oppgaver du kan bruke i klasserommet: Vedlegg med oppgaver som PDF
MANDAGSDIKTET
Hver tredje mandag presenterer norskredaksjonen i Cappelen Damm videregående et dikt som vi tror vil skape glede, engasjement, undring eller uorden rundt omkring i klasserommene. Artikkelen i bloggen er ment til læreren, mens vedlegget med dikt og refleksjonsspørsmål kan skrives ut eller deles med elevene på annet vis. Bruk gjerne refleksjonsspørsmålene som utgangspunkt for tenkeskriving, diskusjoner i grupper eller klassesamtaler.