Den siste tiden er det to nyhetssaker som særlig berører litteratur- og lesefeltet i Norge. Jon Fosse har fått Nobelprisen i litteratur, og PISA-resultatene viser igjen at norske elever har svake leseferdigheter. Den ene nyheten skaper begeistring, den andre bekymring.
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun inviterer til å foreslå tiltak, og hun mener at vi trenger et krafttak for å snu den negative trenden. Det er vi helt enige i. Og vi mener det finnes en mulighet som norsk skole ikke har utnyttet godt nok: skolebibliotekene og skolebibliotekarene!
Vi har nylig skrevet fagboka Skolebiblioteket som læringsarena. I denne boka beskriver vi skolebibliotekets muligheter i skolen. Og vi bruker tre søyler for å beskrive tre områder som vi mener at skolebibliotekene særlig kan støtte: Det er leselyst, litteraturformidling og språkutvikling, det er informasjonssøk, kritisk lesing og kildekritikk, og det er skolens psykososiale miljø. Vi mener alle de tre områdene blir forsterket dersom skolen har et velfungerende skolebibliotek.
En uutnyttet ressurs
Forskere, skolefolk og et samlet lese- og litteraturfelt har i mange år pekt på at skolebibliotekene bør styrkes i lovverket, og at det bør være sterkere føringer på hva et skolebibliotek er. Da den nye opplæringsloven ble vedtatt i juni 2023, var det dessverre ikke politisk flertall for å tydeliggjøre i loven hva et skolebibliotek er. Er det et fysisk rom i skolen der elevene møter en skolebibliotekar, eller er det en kasse med bøker i en gang? Dette tolkes ulikt, og det fører til at det er store forskjeller i norsk skole.
Den største forskjellen er i hvilken grad skolebiblioteket brukes i det pedagogiske arbeidet på skolen. I disse dager er forskriften til den nye opplæringsloven på høring. Og Kunnskapsdepartementet foreslår å fjerne formuleringen som står i dagens forskrift om «at biblioteket kan brukast aktivt i opplæringa på skolen» – en setning som legger føringer for pedagogisk bruk av biblioteket. Dersom forslaget går igjennom, vil skolebibliotekets status i loven bli svekket. Det er paradoksalt at dette skjer i en tid der elevenes holdning til lesing går i negativ retning. Resultatene fra den internasjonale leseundersøkelsen PIRLS 2021 viser at norske tiåringer oppgir lavest leseglede av alle de 65 landene som deltar.
Den viktigste faktoren for å få til et velfungerende skolebibliotek er skolebibliotekaren
Den viktigste faktoren for å få til et velfungerende skolebibliotek er skolebibliotekaren! Her finner vi ressursen som ikke er godt nok utnyttet i norsk skole. Ifølge Grunnskolens informasjonssystem – GSI – var antall årsverk for skolebibliotekarer i grunnskolen 241 for skoleåret 2022/2023, noe som betyr svært få timer på hver av de ca. 2500 grunnskolene i Norge, og de fleste som har disse stillingene, mangler bibliotekfaglig utdanning.
Hva om kunnskapsministeren starter krafttaket med å bemanne alle skolebibliotek i Norge? Ja, det er bare å se til vårt naboland. I Sverige har regjeringen nylig vedtatt at alle skolebibliotek skal bemannes, og det er satt av midler til utdanning av flere skolebibliotekarer. I tillegg skal den svenske opplæringsloven om skolebibliotek styrkes.
En kultur for lesing
Vi kjenner noen få eksempler på skoler i Norge som har skolebibliotekar i full stilling. Og på disse skolene leses det bøker. Skolebibliotekaren kjenner litteraturen og elevene og kan skape en kultur for lesing på skolen i samarbeid med lærerne. I boka som vi har skrevet, gir vi en rekke eksempler på aktiviteter som kan bidra til en kultur for lesing. Det kan være indirekte faktorer som bokutstillinger, samlingsutvikling, lesende forbilder og formidling av litteratur til personalet. Det kan også være direkte faktorer som bibliotektimer, bokprat, leseprosjekt, forfatterbesøk, samtaler om lesing og høytlesning. Alle disse faktorene kan en skolebibliotekar legge til rette for.
Les også
Leselyst for en ny generasjon
det psykososiale miljøet
Skolebiblioteket er også en viktig annerledesarena for elevene, dette framhever vi i den tredje søylen: skolebibliotekets rolle for det psykososiale miljøet. Det handler om hvordan skolebiblioteket kan bidra i arbeidet med elevenes livsmestring gjennom lesing av litteratur. I tillegg handler det om hvordan skolebiblioteket er et annerledes rom for elevene gjennom at møblering, aktiviteter, regler og krav skiller seg fra klasserommet.
Skolebiblioteket kan også være viktig for elevene i friminutt og etter skoletid, og ikke minst for skolevegrere kan skolebiblioteket ha en stor betydning. Mange elever opplever at skolebiblioteket gir dem en pause fra en ellers stresset skolehverdag. Her kan de slappe av med ei bok.
Å vise veien inn i litteraturen
Kunnskapsministeren vil ha flere bøker i skolen. Det er bra. Men leseglede får du først når noen viser deg veien inn i litteraturen. «Barnet behöver en relation till en läsande för att etablera en kontakt med böcker», skriver Anne-Marie Körling, som tidligere var leseambassadør i Sverige. Elever som kommer fra hjem der foreldrene leser og formidler litteratur til barnet, har et fortrinn i skolen. Det er godt dokumentert gjennom forskning.
PISA 2022 viser at forskjellene er blitt større i norsk skole. Skolebiblioteket kan bidra til sosial utjevning slik at alle elever kan delta i en lesekultur. Det har vært en sentral visjon gjennom skolebibliotekets historie helt fra Nordahl Rolfsens tid da han på slutten av 1800-tallet bidro til skolebibliotekenes gjennombrudd i Norge. Bøker kan skape begeistring uansett hvilken bakgrunn elevene har. Astrid Lindgren skrev så vakkert at «jag ville så gärna att mitt barn skall få i sin hand nyckeln till det förtrollade landet, där man kan hämta den sällsamaste av all glädje». Ja, det er en stor gave å gi elevene – en glede de kan ta med seg resten av livet. Derfor vil vi avslutte med nyheten som skaper begeistring.
Det viktigaste i livet kan ikkje seiast, berre skrivast
Jon Fosse
«Det viktigaste i livet kan ikkje seiast, berre skrivast», sa Jon Fosse i nobelforedraget han holdt i forbindelse med at han fikk prisen. Han sa også: «Eg har for så vidt alltid visst at diktning kan redda liv, kanskje har den til og med redda mitt eige. Og om mi dikting også kan hjelpa til med å redda andres liv, ja så kan ingenting gleda meg meir enn det.» Vi må sørge for at også framtidens generasjoner blir lesere. Det kan starte i skolen, i armkroken til en skolebibliotekar eller i en sofakrok på et skolebibliotek der eleven glemmer tid og sted og går inn i det «förtrollade landet».
I antologien Skolebiblioteket som læringsarena gir forfatterne en innføring i grunnleggende skolebibliotekkunnskap, og kommer i tillegg med nye perspektiver på skolebibliotekets funksjon. Leseren får både teoretisk forståelse og praktiske forslag til hvordan skolebibliotekaren kan utvikle biblioteket.