I dette blogginnlegget vil jeg tipse om hvordan romanene Lappjævel! av Katrine Nedrejord og Stjålet av Ann-Helén Laestadius kan brukes når man skal jobbe med samisk språk, historie og kultur i norskfaget. Både Stjålet og Lappjævel gir elevene et innblikk i fornorskningspolitikken som staten førte mot samene. I tillegg passer begge bøkene til å reflektere rundt forholdet mellom språk, kultur og identitet.
Lappjævel er ei barnebok som kan passe fra mellomtrinnet i grunnskolen. Romanen har et enkelt, men godt språk, og den kan derfor egne seg fint for eldre elever som ikke er veldig lesesterke. Enkelte kapitler kan også fungere godt for å tematisere forholdet mellom språk, kultur og identitet i den videregående skolen. Stjålet er en voksenroman og egner seg best for elever i videregående.
Lappjævel: fortellingen om Sammol
Lappjævel er skrevet av Kathrine Nedrejord og kom ut på Aschehoug i 2020. Romanen er en sterk fortelling om identitet og om fornorskningspolitikken. Romanen handler om Sammol, som begynner på internatskole i Finnmark rundt år 1950. På skolen bestemmer rektor at han må kalles Samuel, den norske varianten av navnet. Sammol havner nederst på rangstigen, og han prøver å framstå som mindre samisk for å passe inn. De samiske barna får kjeft og blir straffet fysisk hvis de bruker morsmålet sitt. Romanen får likevel fram Sammols kjærlighet til det samiske språket.
Utdrag fra Lappjævel egner seg godt til å tematisere ulike sammenhenger mellom språk, kultur og identitet.
Lappjævel i undervisningen
Lappjævel har, som tidligere nevnt, et enkelt språk. Den kan derfor egne seg godt dersom hele klassen skal lese samme bok. Dersom skolen har tilgang til Bookbites, kan dere låne boka digitalt der. Skolebiblioteket eller folkebiblioteket der du bor, kan også hjelpe til med å låne inn bøker fra andre bibliotek slik at dere får et klassesett. Varier gjerne mellom høytlesning, avspilling av lydbok og individuell lesing.
Foreningen !les har laget oppgaver til romanen tilpasset barneskolen. Noen av oppgavene kan også tilpasses eldre elever dersom du vil jobbe med boka høyere opp i alderstrinnene. Du finner opplegget her.
I videregående kan utdrag fra Lappjævel egne seg godt til å tematisere ulike sammenhenger mellom språk, kultur og identitet. Ta gjerne utgangspunkt i kapittel 11. Her reflekterer hovedpersonen Samuel over hvordan det er å ikke få snakke samisk, men også over en rekke forskjeller mellom det samiske og det norske språket:
«Hver dag, i august og september og oktober lærer jeg mer norsk.
Det er lettere enn jeg først trudde. Norsk har færre ord enn oss for de samme tingene. Det føles som om jeg lærer å bli mer unøyaktig. På samisk har vi mange ord for der. På norsk, sier de der borte om det er en meter unna eller fjorten mil. Det er ingen forskjell. Mamma og pappa og Seibbo er der borte. Der borte er også andre sida av skolegården eller Amerika. Alt er det samme.
«Det kan ikke være det samme,» sier jeg til lærer Pedersen.
Han sukker tungt hver gang jeg spør.
«Jo, der betyr der», sier han. (Nedrejord: Lappjævel, s. 69-70)
Stjålet: fortellingen om Elsa
Stjålet er skrevet av Ann-Helén Laestadius. Romanen ble utgitt på svensk i 2021 og vant prisen «Årets bok» i Sverige. Den norske utgaven kom ut på Aschehoug i 2022. Romanen er basert på virkelige hendelser. Forfatteren bruker en del samiske ord, og disse er samlet og oversatt til norsk i ei ordliste bakerst i boka. Kapitlene har også samiske tallord som kapitteloverskrifter.
I Stjålet følger vi hovedpersonen Elsa fra hun ni år gammel blir vitne til at en mann dreper reinkalven hennes, og fram til hun er voksen. Romanen gir oss innblikk i hvilke konflikter den samiske befolkningen har stått i, og hvordan de har kjempet for å bevare sin kultur og sine tradisjoner. Den handler også om hvordan det kan være å bli gift inn i det samiske. Gjennom flere historier om bestemoren til Elsa får vi høre om det å leve på internat, og å måtte fortrenge sitt eget språk til fordel for hovedspråket i landet. Handlingen i romanen foregår i Sverige, men her er det mange likhetstrekk til fornorskningspolitikken.
Romanen gir oss innblikk i hvilke konflikter den samiske befolkningen har stått i, og hvordan de har kjempet for å bevare sin kultur og sine tradisjoner.
Stjålet i undervisningen
Siden Stjålet er skrevet for et voksent publikum, passer den best i den videregående skolen. Romanen er nokså omfattende, og det kan være en god ide å arbeide med utdrag fra teksten i full klasse. Da kan elever som blir nysgjerrige, heller lese hele boka på eget initiativ eller som en del av en fordypning.
Et utdrag som kan passe godt, er kapittel 44. I dette kapittelet er hovedpersonen Elsa på et marked. Når turister viser henne mye oppmerksomhet og blir nærgående fordi hun har på seg samisk klesdrakt, kjenner hun på et sterkt ubehag. Et annet aktuelt kapittel er kapittel 46 som handler om bestemoren til Elsa. Bestemoren, på samisk áhkku, har blitt dement og må dra hjemmefra for å bo på sykehjem. Dette gir áhkku sterke minner eller flashbacks til traumatiske opplevelser da hun bodde på internat som liten:
Regndråpene slo hardt mot metall og vindusrute. Elsa gikk bort til den lille vasken og fylte et glass iskaldt vann som hun rakte áhkku. Hun drakk noen slurker før hun ga glasset tilbake.
«Jeg vil ikke bli tissetrengt i natt, for da må jeg gå forbi henne.»
Hinnen over den gamles blikk var tilbake.
«Det går bra», sa Elsa.
«Vi må gjøre oss ferdige med tissinga før natta, ellers blir hun så sint.»
Beina dinglet igjen, fortere og fortere.
«Men hvis jeg tisser på meg, oppdager hun det og blir enda sintere. Da slår hun meg. Hardt. Her.» Áhkku la en hånd på bakhodet sitt. «Kanskje kommer hun til å rive ut håret mitt også. Og det må hun ikke. Det er så tynt fra før.» Hun fikk tårer i øynene og klappet hardt på veska igjen.
«Ingen kommer til å slå deg her», sa Elsa med myk stemme. (Laestadius: Stjålet, s. 228-229)
Både kapittel 44 og 46 i Stjålet kan danne utgangspunkt for samtale og refleksjon rundt samisk historie og identitet. Kapittelet der vi møter Elsas bestemor, tematiserer også de språklige rettighetene samene har som urfolk, her i møte med helsevesenet. De to kapitlene eller andre utdrag fra romanen kan også danne utgangspunkt for en skriveoppgave, for eksempel en fagartikkel med tematikk knyttet til samisk kultur og identitet.
Avslutt med en film om samisk historie
Dersom dere ønsker å jobbe videre med samisk historie og kultur, vil den svenske spillefilmen Sameblod (2016) kunne supplere begge disse romanene på en god måte. På filmweb.no finner du studieark med oppgaver til denne filmen.