Litteraturformidling i en digital tidsalder
Litteraturformidling til barn og unge har kulturpolitisk prioritet, foregår nær sagt over alt og organiseres av ulike aktører. Likevel er ‘alle’ stadig bekymret for barn og unges lesing, særlig gutters. Gang på gang kommer det undersøkelser som forsterker inntrykket av at barn og unges fritidslesing avtar. Virker ikke formidlingen etter hensikten?