«Om hundre år er allting glemt», heter det i et dikt av Knut Hamsun. Men det stemmer ikke. Vi leser fortsatt Hamsuns romaner, vi skriver om han i litteraturhistoriene våre, og vi grøsser når vi leser hvordan han hyller nazismen. Etter hundre år er lite glemt.
Et av de merkeligste og mest originale bidragene til å forstå hvordan nazismen påvirket folk, kom fra Viktor Klemperer (1881–1960), en jøde som bodde i Dresden under krigen.
Når elever skal lese for å lære, er det viktig at informasjonen de leser er troverdig. I skolen i dag, når lesingen skjer på internett, må elevene selv kunne forsikre seg om at det de leser ikke er bevisst vinklet eller rett og slett falsk informasjon. Da er det ikke nok å være en generelt god leser – elevene trenger også mer spesifikke lesestrategier. En slik lesestrategi er såkalt ”lateral lesing”.
Slaget ved Marne i september 1914 markerte at krig ikke lenger er et politisk verktøy, men et ustyrlig monster det er ytterst vanskelig å kontrollere.
Kan man sniklese eller reke rundt i en fagbok? Glemme hvor man er, og bare lese videre? Så klart man kan! Gjør ikke du? På kryss og tvers av hovedstien går en rekke dyretråkk. De vitner om at skogen er full av muligheter.
Læreplanen i norsk revideres. Et av formålene er at "satsningen" på de grunnleggende ferdighetene skal tydeliggjøres.
Det finnes ingen kontrakt, ingen overenskomst, ingen avtale som passer begge parter, sier Annabelle Despard i et av diktene sine. Og partene, det er naturen og oss.
«The Glorious Revolution» («den ærerike revolusjonen») i England i 1688 har blitt sett på som en av inngangsportene til vår moderne verden med demokrati og menneskerettigheter.