I 2005 vedtok FN at 27. januar skulle markeres som Den internasjonale minnedagen for Holocaust. Det var på denne datoen i 1944 at russiske soldater befridde nazistenes største konsentrasjonsleir, Auschwitz.
Elevers historiebevissthet er et sentralt læringsmål i historiefaget. Det er ikke nok å utvikle kunnskaper og ferdigheter i historie. Elevene må også bevisstgjøres på hvordan vi oppfatter forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid, og hvordan vi bruker historie. Hvordan kan lærere utvikle egen undervisning slik at elevene lærer å bruke historie som redskap for livsmestring og samfunnsdeltakelse?
I fjor feiret vi Reformasjonens 500-årsjubileum, og dermed også den tyske munken og teologen Martin Luther, protestantismens far. Som en etterslenger til reformasjonsjubileet utkommer nå "Filosofi som poesi", en fortettet og populær fremstilling av livsverket til vår tids Luther, nemlig den amerikanske pragmatisten Richard Rorty (1931-2007).
Det kan spørres om det virkelig er sant at toppfolk som bryter regler slipper billigere unna enn vi vanlige folk gjør dersom vi skulle dummet oss ut på sammenlignbart vis. Det finnes tross alt flere former for reaksjoner en kan få, og for eksempel det å stå i mediestorm kan nok oppleves som en straff i seg selv.
Det nye tidsskriftet «Forskning og Forandring» søker å demme opp for kløften mellom akademia og ulike praksisfelter i velferdsstaten.
Av og til opplever vi at vi ikke forstår hverandre, vi er ikke på bølgelengde. I samtaler med elever, foreldre eller kollegaer kan vi føle oss usikre, rådville, tafatte eller forvirret. Andre ganger skjer det motsatte; vi føler oss trygge, forstått, anerkjent og respektert. I kommunikasjon skaper vi relasjoner med ulike kvaliteter. Vi kan skape tillit og trygghet eller mistillit og frykt.