“Ja vi elsker” er ikke en enkel tekst å åpne opp, men samtidig så ser vi at det ikke handler om spesialiserte ferdigheter å komme i gang. Mye av arbeidet handler om å lese grundig og være oppmerksom på hva som faktisk står der – om å se nøye etter, og om å se for seg. Denne enkle innsikten er forankret dypt i kjernen av norskfaget generelt og i arbeidet med litteratur spesielt.
«The Glorious Revolution» («den ærerike revolusjonen») i England i 1688 har blitt sett på som en av inngangsportene til vår moderne verden med demokrati og menneskerettigheter.
Slaget ved Marne i september 1914 markerte at krig ikke lenger er et politisk verktøy, men et ustyrlig monster det er ytterst vanskelig å kontrollere.
Det startet med arbeidstittelen "Et helt uvanlig barn – det er det vanlige". Og endte med "Et helt vanlig barn". Kirsten Flaten har sett nærmere på mangfoldet i barns utvikling. Arbeidet med boka har vært uvanlig interessant, sier forfatteren.
Del 1 Hva kjennetegner andrespråkstekster?