Unge koftekledde samiske aktivister, støttet av Natur og ungdom, Naturvernforbundet og andre naturvernaktivister, markerte i midten av oktober at det var gått over 730 døgn uten løsning på Fosen-saken. De fredelige aksjonene i Stortingets vandrehall, i regjeringskvartalet, fra lavvoer foran slottet og i audiens hos Kongen viser også et budskap om å verne om naturen, som er livsgrunnlaget for urfolks kultur. Det handler om et livsgrunnlag for oss alle.
I en tid hvor natur og klima er under sterkt press, trenger vi en erkjennelse av hvordan menneskets aktiviteter belaster de globale økosystemene. Det er helt avgjørende å forstå at hver eneste kvadratkilometer av natur som forsvinner et sted på jorden, bidrar til det globale naturtapet. De unge aksjonistene minner oss på at myndighetene igjen må bevisstgjøres på at urfolks stemmer ikke er blitt hørt, og menneskerettighetsbruddet fortsetter. I dette ligger det også at urfolk må gis reell bestemmelsesrett i saker som angår dem.
en del av naturen
Reindrifta og annen samisk naturbruk er langt mer enn næringsvirksomhet, det er en del av samiske kultur- og kunnskapstradisjoner. Denne tradisjonelle kunnskapen har gått i arv i utallige generasjoner og består av praktiske ferdigheter. Det er en kunnskapstradisjon som har utviklet seg gjennom århundrer for at enkeltindivider og familier skulle kunne klare seg sosialt og økonomisk. Dette perspektivet innebærer naturforvaltning av naturressursene med minst mulig inngripen i naturen.
Det samiske folket har til alle tider vært avhengig av naturen for å leve, uavhengig om de er reindriftsutøvere, fastboende eller sjøsamer. Det tette forholdet til naturen handler om å livnære seg av naturen ved å sanke, høste bær og sopp, dyrke mat, jakte, fiske eller å drive med rein. Et slikt natursyn er felles også for andre urfolk og innebærer at menneskene tilpasser seg naturen, ikke omvendt. Kan vi la oss inspirere av hvordan urfolk lever i og av naturen, slik at vi praktiserer en mer bærekraftig livsstil?
Reindrifta og annen samisk naturbruk er langt mer enn næringsvirksomhet, det er en del av samiske kultur- og kunnskapstradisjoner.
Sjøsamiske Gunn Tove Minde (Fønnebø, Johnsen-Swart & Somby, 2023) viser at lignende verdier som i samisk naturforståelse gjenfinnes hos mange av verdens urfolk i dag, og kan beskrives som animisme, som innebærer at det ikke finnes et strengt skille mellom kultur, mennesker og natur. Mennesket betraktes da som en del av naturen. Tidligere NVE- ingeniør Eirik Myrhaug (2011) peker på at økologiske prosesser, økonomi og mennesker bør stå i et gjensidig tjenesteforhold til hverandre, og at gjensidighetsprinsippet er grunnlaget for økologisk økonomi.
Bærekraftige perspektiver
Animisme kombinert med et biosentrisk verdensbilde som Astrid Swart skriver om (Ibid, 2023), kan bidra og inspirere til nye bærekraftige aspekter for å stoppe det professor i biologi ved UiO Dag Hessen (2020) betegner som en miljømessig katastrofe.
Hessen retter i boken Verden på vippepunktet (2020) et kritisk blikk på majoritetssamfunnets idealer om fortsatt vekst og forbrukersamfunnet. Han hevder at vi trenger å utvikle en sirkulær økonomi, men det krever endringer og oppvurdering av hvordan vi ser på naturen. Han påpeker at om vi skal nå Parisavtalen, der 185 signaturmakter har forpliktet seg til å oppnå nullutslipp i 2050, må sterkere vern om naturressurser inngå i forvaltningen.
kultur- og kunnskapstradisjoner
Sørsamiske Meerke Krihke Leine Bientie (2023) viser til at sørsamisk tamreindrift har vært en kulturelt betinget livsform for samene siden 1500-tallet. Samisk områdetilhørighet og beitetradisjonene gir tette bånd mellom natur, landskap og mennesket. De kulturbevarende forutsetningene som vi har nevnt tidligere knyttet til verdier, språk og kultur, må videreføres til kommende generasjoner. Et viktig aspekt knyttet til bærekraftige perspektiver, er at naturressursene og områdetilhørighet tradisjonelt har vært og er del av både samiske, kvenske, andre minoriteters, men også norske tradisjoner, noe som lett glemmes.
Les også
Vi trenger samiske stemmer i norske barnehager
Tar vi utgangspunkt i «FNs Naturpanel» (IPBES) sin hovedrapport om naturens tilstand (2019), fremkommer følgende konklusjoner: «Rapporten har blant annet undersøkt nedgangen i biologisk mangfold, og fant at de negative virkningene av menneskelige aktiviteter på verdens arter er uten sidestykke i menneskets historie. Tapet av biologisk mangfold og natur er en like stor trussel mot verden som global oppvarming. Bare store samfunnsendringer kan redusere disse skadene».
WWF kom ut med en annen viktig rapport – The Living Planet Report – i 2022 og viser hvordan Norges enorme forbruk av natur bidrar til en negativ balanse i «naturregnskapet». Den viser i detalj hvor høyt det norske forbruket er, og hvilket ødeleggende fremtidig spor det fører oss inn i. Det er ikke tvil om at landet vårt blir fattigere når natur forringes. Store naturtap gir uante konsekvenser.
et felles anliggende
Sammen med FNs klimarapport (2023) gir disse rapportene en tydelig pekepinn på at vi i fremtiden må basere oss på en mer naturnær livsstil med større bruk og vern av lokale ressurser. Det betyr at våre valg i dag er avgjørende for fremtidige generasjoners eksistensgrunnlag. Vår velstand frem til i dag har ofte gått på bekostning av naturen. Men må det være slik? Hvordan kan naturforvaltningen forbedres? Vi må våge å stille flere spørsmål om forvaltning av felles naturressurser for å begrense naturtap nå og i fremtiden.
Å velge bærekraftig forvaltning og stoppe overforbruket av naturen er derfor et felles anliggende. Hvordan kan vi finne nye veier sammen slik at vi unngår større naturtap og verner naturverdiene, hvordan kan vi lære av hverandre? Hessen (2020) hevder at fortsetter vi som nå, vil våre fotavtrykk skape en miljømessig katastrofe. Når unge samiske og norske naturvernere går ut i gatene og aksjonerer, viser de økt politisk vilje til å kjempe for sentrale verdier, og det kan igjen avføde nye idéer for hvordan vi sammen best kan forvalte naturen nå og i fremtiden.
Bente Fønnebø og Anne Lise Johnsen-Swarts har sammen med Hege Merete Somby og Unni Jernberg redigert de to bøkene Samiske stemmer i barnehagen og Samiske stemmer i skolen. Bøkene gir et mangfoldig innsyn i samisk kultur, historie og tradisjoner. Forfatterne presenterer nye og kreative måter å inkludere samiske verdier på i barnehage og skole.
Litteratur:
Fønnebø, B., Johnsen-Swart A-L. & Somby, H-M. (2023). Samiske stemmer i skolen.
Cappelen Damm Akademisk
Fønnebø B., Johnsen-Swart A-L. & Jernberg U. (2021). Samiske stemmer i barnehagen.
Cappelen Damm Akademisk
Hessen, D. (2020). Verden på vippepunktet. Res Publica
Myrhaug E. (2011). Sjaman for livet. Nova Forlag
Swart, A. (2023). Samisk kosmologi – noaidien og trommenes samtidskraft.
I Fønnebø, B., Johnsen- Swart, A-L-, og Somby, H.M. (2023). Samiske stemmer i skolen. Cappelen Damm Akademisk.