Fagsnakk fra Cappelen Damm

Finansminister Siv Jensen (FrP) overleverer regjeringens forslag til statsbudsjett og nasjonalbudsjett for 2019 til stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Stortinget

Steinar Holden: Ingen store overraskelser i statsbudsjettet

Mandag 8. oktober ble statsbudsjettet for 2019 lagt frem for Stortinget. Siv Jensen presenterte et budsjett som var omtrent som forventet, mener Steinar Holden, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.

– Mange lekkasjer i forkant gir jo mindre rom for overraskelser. Regjeringen hadde sagt på forhånd at de ville dempe veksten i pengebruken, og det har de gjort. Det ligger an til en viss reduksjon i skattenivå for de fleste, uten at dette får den helt store innvirkningen på folks privatøkonomi.

Er du usikker på hvordan statsbudsjettet blir til? Se animasjonen nederst i saken

- Det er god vekst i økonomien, og pengepolitikken strammes inn. Da er det viktig at det ikke gis ytterligere stimulans i finanspolitikken.

Høy sysselsetting, men moderat lønnsvekst

Regjeringens forslag til budsjett legger opp til en reell utgiftsvekst på 1,3 prosent. Endringen i det såkalte strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på budsjettet forteller noe om hvorvidt pengebruken stimulerer økonomien. Er underskuddet som andel av trend-BNP for fastlands-Norge høyt, er det snakk om et ekspansivt budsjett som vil stimulere veksten i økonomien. I forslaget til Nasjonalbudsjett for 2018 oppgis impulsen fra denne endringen å være på -0,1 prosent, og det vil si at budsjettet er svakt kontraktivt, men tilnærmet nøytralt.
Dette tallet reflekterer til en viss grad regjeringens forventninger om en god økonomisk situasjon i Norge i 2019.

Neste års budsjett ligger an til verken å stimulere eller dempe veksten i nevneverdig grad, ifølge Holden. Norges Bank hevet styringsrenten til 0,75 prosent i september 2018, og Holden mener at moderat pengebruk er en korrekt linje å legge seg på i dagens økonomiske situasjon.

– Det er god vekst i økonomien, og pengepolitikken strammes inn. Da er det viktig at det ikke gis ytterligere stimulans i finanspolitikken. Det kan tvinge Norges Bank til å heve renten raskere enn planlagt for å dempe prisveksten.

Holdens faglige hovedvirkeområde er arbeidsmarked og lønnsdannelse. Han mener at enkelttiltakene i budsjettet ikke kan forventes å ha stor virkning på sysselsetting og lønnsnivå i tiden fremover. Han peker på at sysselsettingsgraden uansett er på vei oppover, og at lønnsveksten er forventet å øke noe sammenliknet med 2018. Dette skjer fordi det går godt med norsk økonomi.

Hvis Norges Banks styringsrente øker som planlagt, og bankene følger etter med økte boliglånsrenter, vil husholdninger med store lån kunne se at lønnsveksten blir spist opp av økte rentekostnader. Da er det fristende å forlange enda større lønnsøkninger. Men partene i arbeidslivet vet at høy lønnsvekst vil kunne føre til at styringsrenten øker mer enn den rentebanen Norges Bank har publisert, fordi banken vil bremse prisveksten som høy lønnsvekst bringer med seg, ifølge Holden.

– Det er derfor grunn til å forvente et moderat lønnsoppgjør, kanskje på nivå med det som legges til grunn i dag, dvs. 3,25 % vekst i 2019, sier Holden.

Til tross for et relativt forutsigbart budsjett med små endringer fra i fjor, vil Holden trekke frem mer penger til klima- og miljørettet bistand som en gledelig nyhet.

– Det er en god ting at regjeringen har økt denne posten med 1 milliard. Den nye rapporten fra FNs klimapanel viser at klimaet går raskt i gal retning. Klimautfordringene er svært alvorlige. Det er nødvendig at vi gjør en innsats her i landet, men også at vi bruker penger for å få til klimatiltak i andre land, hvor man får mye mer for pengene. Jeg skulle gjerne sett mer penger til dette, sier han.

Lavere selskapsskatt

Regjeringen foreslår for øvrig kutt i enkelte skatte- og avgiftssatser. Noe av dette blir kompensert ved økning i andre skatter og avgifter, men det er likevel snakk om en samlet reduksjon. Selskapsskatten reduseres for eksempel fra 23 til 22 prosent. Samtidig økes utbytteskatten.

– Dette er en tilpasning man gjør på grunn av skattekonkurransen med andre land. Det er en trend i OECD-land at selskapsskatten reduseres, og hvis det blir for stor forskjell mellom Norge og de andre landene, er det en fare for at selskapene eller overskuddene deres flyttes ut av Norge. Jeg synes det er uheldig at selskapsskatten er på vei ned, fordi lønnstakernes andel av inntektene har falt over tid. Likevel er det bare å innse at det er vanskelig for Norge å ikke følge de andre landene.

Steinar Holden er professor i samfunnsøkonomi og instituttleder ved Økonomisk institutt ved UiO. Han er blant annet forfatter av lærebøkene Makroøkonomi (2016, Cappelen Damm Akademisk) og Pareto 1 og Pareto 2 (2018, Cappelen Damm Videregående). Foto: UiO.

Jeg synes det er uheldig at selskapsskatten er på vei ned, fordi lønnstakernes andel av inntektene har falt over tid.

Steinar Holden

Holden tror ikke at disse endringene vil ha synlige effekter på kort sikt, men påpeker at bedrifter som skal vurdere hvor i verden de skal legge nye anlegg, er sensitive for skattenivået i potensielle land. -Selskapsskatt på 28%, slik vi hadde for noen år siden, ville muligens gitt mer utflagging og overskuddsflytting enn vi ser nå. Det gjenstår å se hvordan selskapene reagerer på denne siste endringen, sier han.

I budsjettet finner vi også informasjon om fremtiden til forvaltningen av Oljefondet. Det såkalte Sentralbanklovutvalget vil i løpet av oktober 2018 komme med sin innstilling til om forvaltningen av fondet skal flyttes ut av Norges Bank. Utvalget leverte allerede i 2017 sin første innstilling, der de trakk frem et viktig argument for å gjøre nettopp dette; at både Norges Bank og fondet har vokst seg så store at de fortjener egne organisasjoner. -Dette blir det nok mange nyhetsoppslag om i løpet av høsten, sier Holden.

Veien mot det endelige budsjettet

Etter at budsjettforslaget ble lagt frem 8. oktober, fastsettes nå rammene for budsjettet av finanskomiteen på Stortinget. Deretter er det tid for de faktiske budsjettforhandlingene, som ender med innstillinger fra de ulike fagkomiteene. Disse innstillingene voteres så over av Stortinget i plenum, en votering som er planlagt til 14. desember.

Omdisponeringene som skjer på bakgrunn av disse komiteenes arbeid kan forventes å tilsvare rundt 1,5 prosent av budsjettets størrelse. Det betyr at mye allerede er bestemt. Holden advarer likevel mot å trivialisere viktigheten av politikk:

-Selv om det forhandles om relativt små beløper nå, og gjerne om symbolsaker, vil det ha betydning over tid. Og så vet vi samtidig at de politiske vedtakene som skjer utenfor budsjettforhandlingene får store økonomiske konsekvenser. Saker som regionreformen eller konkurranseutsetting av tjenester kan ha stor innvirkning på økonomien i virksomheter, og kan påvirke enkeltpersoners lommebøker, selv om disse sakene ikke inngår i de kommende forhandlingene, avslutter han.

Er du usikker på budsjettprosessen?

Da bør du se animasjonen STATSBUDSJETTET KORT FORTALT på Cappelen Damm TV. Vi har også laget forslag til undervisningsopplegg til statsbudsjettet for fagene samfunnsfag, samfunnsøkonomi og politikk og menneskerettigheter i videregående skole. Undervisningsoppleggene ligger på nettstedene til læreverkene våre i lenkene nedenfor. Alle  nettstedene er gratis og åpne.

Aleksander Tysseng Reutz

Redaktør for økonomiske fag for videregående skole i Cappelen Damm Undervisning.

Hold deg oppdatert på Fagsnakk

Abonner på Samfunnsfagene