Jeg heter Christine, er 17 år, går på Breivang videregående skole og har noen tips til hvordan lærere kan jobbe bedre med dybdelæring. I tillegg til dette er jeg fylkesstyremedlem i Elevorganisasjonen i Troms, organisasjonen av, med og for elever. Vi har til sammen over 400 medlemsskoler, som utgjør rundt 140 000 elever på nasjonal basis.
Dybdelæring er ikke et nytt begrep
Den siste tiden har vi hørt mye om fagfornyelsen, og et begrep det spesielt har vært snakk om er «dybdelæring». Dybdelæring er ikke et nytt begrep, men alle er kanskje ikke helt sikre på hva man skal legge i det. Definisjonen på dybdelæring ifølge Udir.no, er: «å utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder» . Videre står det at «dette innebærer at vi over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre». Allikevel kan dette virke ganske abstrakt. Dybdelæring i forbindelse med fagfornyelsen går i stor grad ut på å velge ut færre temaer man skal ha som fokus i læreplanene, og knytte dette opp mot den nye overordnede delen av læreplanverket.
Tips til lærere fra et elevperspektiv
Et spørsmål det da blir ganske naturlig å stille seg selv som lærer, er: «men hvordan skal jeg jobbe med dette rent praktisk i mine timer?». Jeg deltok i en panelsamtale holdt av Cappelen Damm i Tromsø om dybdelæring i april 2019. Der presenterte jeg en liste jeg hadde skrevet med tips til lærere, fra et elevperspektiv, om hvordan man kan jobbe med dybdelæring på best mulig måte. Dette ble såpass godt tatt imot at jeg fikk lov til å skrive om det her! Her er en elev sine tips til hvordan du som lærer kan jobbe best mulig med dybdelæring
Å fortelle at man lærer det «fordi det står i læreplanen», virker ikke nødvendigvis motiverende for oss elever.
1 ) Forklare grunnen til at man jobber med hvert enkelt tema
Det er nesten uunngåelig at en lærer får spørsmålet «hvorfor lærer vi dette?», eller «når får vi bruk for dette?». Selv om dette kan tolkes på en negativ måte, må man ikke glemme at som oftest kommer dette spørsmålet av ren nysgjerrighet. Det er dermed viktig at læreren klarer å takle dette spørsmålet på en god måte. Å fortelle at man lærer det «fordi det står i læreplanen», virker sannsynligvis ikke motiverende for oss elever. Vi liker å vite at de tingene vi lærer kan benyttes på et senere tidspunkt i livet, dette har mye å si for motivasjonen vår. Selv om man ikke er helt sikker på hva man kan svare på dette spørsmålet, er det også en del av jobben som lærer. Da kan man snu spørsmålet og spørre eleven sin «hvorfor tror du at vi lærer dette?», kanskje man får et bra svar tilbake. Eller man kan finne en grunn sammen ved å diskutere og snakke om det, få eleven til å reflektere rundt dette selv. Hvis man er veldig usikker kan man rett og slett si at man skal jobbe med å finne det ut, og så komme tilbake til det ved en senere anledning. Det er ikke negativt at læreren ikke har ferdige standardsvar på alt vi spør om.
2) Jobbe tverrfaglig der man kan
Vi har stor forståelse for at det ikke er alle temaer det nødvendigvis passer å jobbe tverrfaglig med. Men et av håpene jeg har for dybdelæring er at siden man jobber med temaer over lengre tid kan dette tilrettelegge for flere sjanser for tverrfaglig arbeid. Det tar tid å sette seg ned å planlegge slikt arbeid med andre lærere, planlegge ut i fra timeplanen og finne på et engasjerende prosjekt, men slik læring gir ofte gode resultater! På min skole har vi jobbet mye med dette, siden jeg er elev på medier og kommunikasjon har vi kombinert fag som naturfag, medier og foto, ved å programmere en nettside, skrive artikler om nordlys og ta egne bilder av nordlyset. I tillegg har vi laget en engelsk film på førsteåret. Som lærer kan man finne på mye gøy i en slik sammenheng!
3) Praktiser både teoretisk og praktisk læring
Å gå gjennom lærestoffet teoretisk, og etterpå praktisk fører ofte til at elever husker ting bedre, og samtidig kan man få en morsom opplevelse ut av det. En ting man hører ganske ofte fra lærere som underviser i studiespesialiserende fag, er at det er for vanskelig å finne på praktiske oppgaver til de ulike temaene. Det trenger derimot ikke å være så vanskelig, man må heller ikke nødvendigvis gjøre så veldig mye ut av det. Ting som klasseromsdebatter, skuespill, brettspill, lage plakater og andre morsomme aktiviteter man kan finne på i sitt fag.
4) Prioriter prosjekter istedenfor prøver
Jeg tror alle elever på et punkt har opplevd å skulle ha en prøve, så sitter man våken kvelden før for å lese seg opp. Det går helt greit på prøven, men etterpå merker man at all fagkunnskapen er glemt. Prøven er derimot bestått, så da er vel alt bra? Nei, fordi poenget er ikke å sitte å pugge ting, det er å lære. Man skal kunne bruke kunnskapene i nye situasjoner, og gjøre opp egne refleksjoner og tanker. På den måten husker man også ting bedre. Derfor bør man kunne si at prosjekter som går i dybden, og gjerne over lengre tid fører til at man husker det bedre og får reflektert over lærestoffet for å kunne benytte det praktisk, nå og ved en senere anledning. Et eksempel jeg kommer på hvor vi jobbet med dette var et engelskprosjekt jeg har hatt der vi skulle formidle tre ulike temaer på hvilken som helst måte vi ville. Vi skulle finne et engelsktalende land, en historisk person og en legende fra landet. Jeg valgte selv å skrive en blogg hvor jeg laget en video, og skrev to blogginnlegg. Dette førte til at jeg fikk en større følelse av selvstendighet, at jeg kunne uttrykke meg kreativt og reflektere over hva som er relevant og viktig underveis i prosjektet.
5) Se an og lytt til dine elever
Det aller viktigste man kan gjøre er å se an sine elever, er det en stille klasse, liker de å snakke og diskutere mye, liker de å leke? Snakk med hovedpersonene på skolen, nemlig elevene og hør på deres forslag. Spør de hvordan de ønsker å jobbe med temaer kanskje gruppepresentasjon, oppgaver, quiz, lage informasjonsplakater, skuespill, lage brettspill til temaet? Det er mye å hente hos oss. Hvis du har elevene i svært få timer i uken, kan du høre med deres kontaktlærer om hvilken type klasse du har med å gjøre, og gjerne h vordan de liker å lære og hva de får mest utbytte av. Ikke alle i klassen lærer likt heller, noen liker praktisk læring, andre teoretisk, en god blanding vil dermed være best. En lærer skal også være opptatt av å kunne tilrettelegge undervisningen for hver enkelt elev, ved å følge opp, kommunisere godt med eleven, og ha arbeidsmateriell til ulike nivåer.
6) Vurdering basert på innsats og arbeid over tid
Et tema som har dukket opp sammen med fagfornyelsen og dybdelæringsprinsippet, er blant annet vurderingskriteriene. Jeg har blitt spurt direkte om eksamensformen vi har i dag er forenelig med dybdelæringsprinsippet som skal innføres på skolene. Jeg mener nei. Rett og slett fordi elever blir sittende dagen før og måtte stress-lese seg gjennom hele læreboken, i et desperat forsøk om å klare å pugge hele pensumet (til fagsamtalen etterpå). Dette kan ikke knyttes sammen med dybdelæring på noen som helst måte. Man prøver å skaffe seg en generell oversikt over alt i læreboka, over en svært kort periode. Dette fører ikke til langvarig kunnskap eller refleksjoner på noen som helst måte.
For at dybdelæring og fagfornyelsen skal fungere på best mulig måte, trenger vi tøffe lærere som tør å prøve nye ting.
Vi i Elevorganisasjonen sier at eksamen er en utdatert vurderingsform, og det med god grunn! Det skaper stress og nervøsitet hos både elever og lærere, og hører ikke hjemme i den norske skole i det hele tatt. Det har til og med kommet lærere opp til meg som har fortalt at de har hatt problemer med å sove en hel uke gjennom eksamensperioden – så de kan bli nervøse de også! Som nevnt tidligere tenker jeg og at det er mye mer hensiktsmessig å vurderes basert på innsats og arbeid som har skjedd over lengere tid, gjerne i form av ulike prosjekter. Derfor kommer jeg med en slik oppfordring til lærere, prioriter prosjekter, aktiviteter, oppgaver, kreativ læring osv. framfor prøver.
For at dybdelæring og fagfornyelsen skal fungere på best mulig måte, trenger vi tøffe lærere som tør å prøve nye ting. Lærere som ser hver enkelt elev, tør å ta kontroll over sine timer, tør å prøve nye ting, og som lytter. Det blir en spennende periode fremover, hvor vi skal jobbe sammen for verdens beste skole! Jeg pleier alltid å si at skolen skal reflektere det samfunnet vi ønsker å leve i. Skolen er en av de første møtene vi har med en læringsarena, demokrati, og mange nye folk. Det er viktig at vi lærer alt vi trenger for å bli til gode samfunnsborgere og arbeidere her. Fagfornyelsen reflekterer hva slags samfunn vi ønsker å skape, med reflekterte, gode mennesker som er i stand til å kunne ta etisk riktige valg. Jeg ønsker alle en god periode fremover, og håper fagfornyelsen vil bli spennende for oss alle!