Skolens samfunnsoppdrag handler om elevenes læring og utvikling. Som lærerstudent i praksis eller som fersk lærer har du kanskje erfart at å planlegge og lede læringsarbeidet, bygge positive relasjoner til elevene og organisere livet i klasserommet er interessant, men at det også kan gi mange typer utfordringer. Mye avhenger av den enkelte – har man den fagkunnskapen som undervisningen krever, har man planlagt og strukturert læringsarbeidet på en hensiktsmessig måte, og evner man å se både den enkelte elev og klassen som et sosialt system?
Lærerstudenter og lærere som er innom ulike skoler, vil i tillegg erfare at skoler er ulike. Det som er naturlig og selvsagt å gjøre på en skole, kan oppleves uvant på en annen. Hvordan du fungerer som lærer i møte med dine elever, avhenger dermed ikke bare av egne ferdigheter og kunnskaper, men også av det arbeidsfellesskapet du blir en del av på den skolen hvor du arbeider eller er i praksis.
PROFESJONSUTVIKLING OG SKOLEUTVIKLING – TO SIDER AV SAMME SAK?
Gjennom en lærerutdanning kvalifiserer man seg til arbeid i skolen, gjennom arbeidet som lærer starter man en varig kompetanseutvikling. Denne går ofte hurtig de første årene, og hos dyktige lærere fortsetter den yrkeskarrieren ut. I møte med elevene, kollegene og faget gjør engasjerte lærere daglig erfaringer og møter utfordringer som gir mulighet til ny læring. Dette skjer innenfor rammer og strukturer satt av sentrale og lokale myndigheter. I møte med elevene, kollegene og faget gjør engasjerte lærere daglig erfaringer og møter utfordringer som gir mulighet til ny læring. Dette skjer innenfor rammer og strukturer satt av sentrale og lokale myndigheter. Den daglige læringen på egen arbeidsplass er det jeg her vil omtale som profesjonsutvikling.
I den nye Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen, som skal erstatte generell del av Kunnskapsløftet, er profesjonsfellesskapet en hovedtilnærming til hvordan skolen skal møte framtidens utfordringer. For første gang inneholder en norsk læreplan noe om læreres læring under overskriften «Profesjonsfellesskap og skoleutvikling». Her heter det at: «Skolen skal være et profesjonsfaglig fellesskap der lærere, ledere og andre ansatte reflekterer over felles verdier, og vurderer og videreutvikler sin praksis» (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 18).
Lærere har alltid lært gjennom å utføre jobben sin – i møte med elever, foreldre og kolleger. I dag vil de aller fleste også møte systematisert skolebasert kompetanseutvikling i form av utviklingsarbeid på sine arbeidsplasser. Det blir da viktig å se egen faglig utvikling på arbeidsplassen som en del av, og som en forutsetning for, en kvalitetsutvikling av skolen.
LÆREREN – EN DEL AV ET ARBEIDSFELLESSKAP
Det å trekke inn organisasjonsteori som en del av skolehverdagen kan synes fjernt for en lærerstudent eller en nyutdannet lærer, men poenget mitt er å tilby et metaperspektiv på egen rolle, egen læring og på skolen som organisasjon. Dersom man kan bli seg bevisst eget og skolens samhandlingsmønster kan dette gi nye muligheter til å styrke det som fungerer godt og endre det som måtte fungere dårlig.
Ulike perspektiv på skolen som organisasjon kan sammenlignes med å se noe fra ulike ståsted. Et lite barn som sitter under bordet og ser opp, ser noe ganske annet den voksne som ser bordet ovenfra – likevel er det det samme bordet! Slik kan også en og samme skole oppleves ganske ulikt av ulike lærere, av ledelsen, foreldre og elever. Et slikt metaperspektiv gir nye muligheter til læring for den enkelte og utvikling for skolen som helhet.
HVORDAN BLI EN LÆRER SOM LÆRER?
Ontario (delstat i Canada) har de senere årene vist en svært positiv utvikling på internasjonale undersøkelser av elevenes læring (Levin, 2012), og her har Hargreaves og Fullan vært sentrale bidragsytere. Det er derfor interessant å se hva de vektlegger som sentralt i en profesjonsutvikling.
Deres hovedbegrep er profesjonell kapital, og dette defineres som en funksjon av menneskelig og sosial kapital samt «decisional capital», som jeg her vil oversette med faglig skjønn (Hargreaves og Fullan, 2012). Den menneskelige kapitalen handler om den enkeltes talenter og hvordan disse kan utvikles gjennom utdanning, faglige nettverk og samarbeid på arbeidsplassen. Den innbefatter å kunne sitt fag, ha kunnskap om barn og unge og hvordan de lærer, forstå de ulike familiære og kulturelle omgivelsene og ha et engasjement for å nå fram til alle elever.
Den sosiale kapitalen gir mulighet til økt kunnskap gjennom å få tilgang til andres kunnskaper og ferdigheter gjennom adgang til andres menneskelige kapital. Ei gruppe av dyktige enkeltpersoner gjør ikke nødvendigvis den beste jobben, like viktig kan det være at gruppa fungerer som et team. Høy tillit mellom medlemmene er et avgjørende grunnlag for samarbeidet og for at man skal lære av hverandre (Hargreaves og Fullan, 2012, s. 89–92).
Faglig skjønn er det siste, men kanskje viktigste element i den profesjonelle kapitalen. Dette handler om å gjøre faglig holdbare beslutninger i alle små og store valg man som lærer står overfor. Dette kan være i planleggingen av undervisning, og ikke minst i gjennomføringen. Noen ganger er det avgjørende at innspill og utfordringer fra elever blir gitt rom der og da, andre ganger kan det være viktig å skjerme den faglige aktiviteten som er i gang. Å utvikle dette faglige skjønnet tar tid og bæres fram av et ønske om å lære, og å bidra til og i profesjonsfellesskapet på egen arbeidsplass.
Hargreaves, A. og Fullan, M. (2012). Professional capital. Transforming teaching in every school. London & New York: Routledge.
Kunnskapsdepartementet. (2017, 10. mars). Overordnet del – verdier og prinsipper. Høringsutkast fra Kunnskapsdepartementet 10.03.17. Hentet 18. september 2017 fra:
https://www.regjeringen.no/contentassets/ac9720408d464a83a7926f33dbcb7616/horingsutkast-fra-kunnskapsdepartementet-10.03.17–overordnet-del—verdier-og-prinsipper.pdf