Hva om vi begynner i den andre enden og spør: Hva fikk du med deg ut fra skolen? Det er pedagogikkprofessor Marit Honerød Hoveid som stiller spørsmålet, eller heller snur opp ned på det vi vanligvis er mest opptatt av, sånn på starten av et nytt skoleår: hva skal elevene lære, og hvordan sikrer vi at de gjør det? Hoveid er en av to forskere som blir intervjuet av Dagsavisen (26.07.2022), i en dobbeltsidig reportasje som handler om verdigrunnlaget i den nye læreplanen, Kunnskapsløftet L20. Eller skal vi si mangel på verdigrunnlag?
De store ordene i opplæringsloven
Forskerne har studert læreplanen, og slår fast at de store ordene i opplæringsloven (nestekjærlighet, likeverd, tilgivelse og solidaritet) ikke har sivet ned i kompetansemålene, som politikerne lovet. Kunnskapsminister Tonje Brenna slipper unna ved å si at disse store temaene ikke kan målsettes på papir, men er noe hver lærer må jobbe med fra dag til dag.
Nestekjærlighet, likeverd, tilgivelse og solidaritet.
Og sånn er det kanskje. Siden verdier som tilgivelse og nestekjærlighet kommer i spill i relasjonelle sammenhenger, må vi øve oss i fysiske rom, der vi møter og samhandler med andre. I klasserom, for eksempel. Det er i disse situasjonene den viktigste læringen oppstår, den som former oss, og som vi forstår er ferdigheten de to forskerne etterlyser i de nye kompetansemålene. I stedet fortsetter det å være opp til enkeltlærere å overføre sin usynlige know-how om det å være menneske til våre unge medborgere.
Forlagene har også et ansvar FOr læring i klasserommet
Jeg er tilbake på jobb i Akersgata i Oslo, i forlagshuset Cappelen Damm, og jeg tenker to ting. For det første tenker jeg at vi som forlag også kunne fått stilt de kritiske spørsmålene. Hva gjør vi for å understøtte lærerne i dette viktige arbeidet? Som læremiddelprodusent får vi (om søknadene våre er gode nok) betydelig tillit og midler fra Utdanningsdirektoratet (UDIR) til å produsere fagbøker og digitale læringsprodukter.
Mange, og kanskje særlig etter korona, er skeptiske til overforbruk av digitale læremidler.
Dyktige redaktører jobber lange dager for å levere kvalitetssikret fagstoff, og de jobber ut ifra det samme styringsdokumentet som lærerne har: lærerplanene. Kompetansemålene er retningsgivende for arbeidshverdagen her i forlaget også, og vi er i vår fulle rett til å gjøre som kunnskapsministeren: skyve ansvar for den finstemte oppdragelsen over på lærerne. Det er jo ikke vår jobb.
Likevel tenker jeg, og det er tanke nummer to, at forlagene kan og skal bidra.
DeN viktigste læringen skjer i klasserommet
I to år har vi i Cappelen Damm Utdanning jobbet med å utvikle Disko, en strømmetjeneste for videregående skole. Det er en digital tjeneste hvor du som lærer får alt du trenger for å undervise faget ditt innenfor samme plattform. Mange, og kanskje særlig etter korona, er skeptiske til overforbruk av digitale læremidler. Fremmedgjørende, klinisk, slitsomt for øynene. Nettopp derfor kjennes det viktig nå, i anledning forskernes hjertesukk, å trekke fram den mer «menneskelige» siden ved teknologien, om vi kan kalle det det. Selv om digital first er et buzzord her på huset, er det ett prinsipp som er enda mer ledende, og som gjennomsyrer alt vi lager i Disko: den praktiske sluttbruken. Hvordan vil dette oppleves i klasserommet? Bruker vi de digitale fortrinnene til å understøtte lærernes arbeid? Øker vi med dette sjansen ørlite grann for magi under læring? Det et ambisiøst mål, og for å få til det, må vi ta høyde for hele lærersituasjonen – også det som faller på siden av det rent faglige.
Ikke for mye skjerm, please!
Dette har vi ikke funnet ut selv, men via tallrike innsiktsintervjuer med elever og lærere. En gjennomgangstone har vært: Ikke for mye skjerm, please. Det viktigste er det som skjer i klasserommet.
Denne innsikten har vi forsøkt å ha langt framme i bevisstheten når vi nå, i snart to år, har jobbet med å utvikle en ny digital strømmetjeneste for videregående skoler, Disko. Det er veldig lett å la seg fascinere av ny teknologi, men desto viktigere at vi som lager «framtidas læremidler» minner hverandre om at det digitale er et verktøy og et format, det er aldri selve poenget. Poenget er det som foregår mellom lærere og elever, og elever og elever, enten det gjelder innlæring av fagkunnskap eller kunnskap om hvordan man blir et ålreit menneske. Sistnevnte gjør lærere til vår tids helter. Det er med deres arbeidssituasjon i tankene vi lager Disko.
Her kan du også lese hva kunnskapsminister Tonje Brenna tenker om lærdommer fra pandemien: Brenna advarer mot å gjøre nettundervisning til en lettvint løsning (utdanningsnytt.no)