«Det er jo det vi har hørt hele livet. Av lærerne på ungdomsskolen og sånt. At hvis vi ikke følger med og gjør det vi skal, så havner vi i kassa på Rimi.»
Jeg snakker med en av klassene mine om hvordan de ser på folk som har ulike jobber, og replikken over faller bare litt ampert, mest som en selvfølge. Jeg steiler: «Er det sant? Har du virkelig hørt det av lærere dine? Har andre her det?» Flere nikker, og de forstår ikke hvorfor jeg blir så sint.
Elevene mine har bare én ting felles: De går på skole. Ellers kommer de fra alle kanter av denne klassedelte hovedstaden vår. De har foreldre som er akademikere, butikkmedarbeidere, næringslivstopper og uføretrygdede. De har allslags styrker, allslags problemer og allslags karakterer.
Noen av disse elevene skal ta med seg vitnemålet fra oss og studere, eller de skal få seg en solid lærlingplass. Andre skal bruke de samme papirene til å dokumentere at de duger og få seg en jobb, kanskje nettopp i en matvarebutikk. Noen vil kanskje ikke klare å fullføre skolen, eller så er det neste gang det blir for mye. Det kan godt hende det blir NAV som hjelper disse til å få arbeid i kassa på nærbutikken.
Og så skal de fortsatt treffes, disse menneskene, ute i en verden der de ikke lenger har elevrollen å gjenkjenne hverandre i. De skal gjøre ulike jobber og ha ulike posisjoner, men de skal møte hverandre, og de skal møte seg sjøl i speilet, hver eneste dag.
«Hvis dere ikke følger med og gjør det dere skal, så havner dere i kassa på Rimi.»
Kjære lærerkollegaer. Jeg trur at dere vil godt, eller i alle fall ikke vondt. Det kan hende dere prøver å si noe om lønnsvilkår og arbeidsforhold, men elevene oppfatter det som en dom over arbeidet i seg sjøl. Det er så ødeleggende for dem som har potensiale til å bli serviceinnstilte, pålitelige, viktige arbeidsfolk. De skal få slippe å tru at det arbeidet som passer dem eller klassekameraten best, er noe å skamme seg over. Og de folka vi sjøl møter når vi handler etter en lang arbeidsdag, har vært elever, alle sammen. Hvis vi har vært veldig flinke og veldig heldige, så har vi bidratt til at de gjør en god jobb.
En versjon av dette innlegget ble første gang publisert på May Lånkes blogg 27. februar 2019.