Flyktninger som kommer til Norge deltar i et introduksjonsprogram som skal hjelpe dem med å bli integrert i samfunns- og arbeidsliv. Det har vært vanskelig å vise til reelt kvalifiserende tiltak i programmet, og integreringsprosessen lykkes ikke i alle tilfeller. Arbeidsledighetstall blant innvandrere bekrefter at denne gruppa har utfordringer med å inkluderes i samfunnet. Disse problemene økte under pandemien.
Som en del av introduksjonsprogrammet har alle flyktninger rett på en individuell plan som skal være et verktøy i prosessen med å jobbe mot egne mål i programperioden. Mange opplever nok at planen bare er en formalitet og et skjema, i likhet med så mange andre skjemaer, som noen fyller ut for dem. For å legge til rette for at flyktninger skal kunne ta mer eierskap i egne målsettinger og planer og i integreringsprosessen, har vi utviklet en integrert tilnærming for voksenopplæring og flyktningtjeneste. Denne går ut på å jobbe med mestring, medvirkning og motivasjon på tvers av kontekster.
Utgangspunktet for tilnærmingen var femtrinnsmetoden fra prosjektet SAMM – Systematisk arbeid med mestring, medvirkning og motivasjon, som har sin opprinnelse i videregående skole. Gjennom Helsedirektoratets folkehelsesatsing Helsefremmende barnehager og skoler (HBS Agder), og med støtte fra Agder fylkeskommune og Statsforvalteren i Agder, ble SAMM-prosjektet spredd til nye kontekster, blant annet voksenopplæring. Her vakte prosjektet stor interesse, og ble derfor videreutviklet til et nytt prosjekt kalt Deltakeren i sentrum – økt brukermedvirkning i arbeid med individuell plan, med støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet. Femtrinnsmetoden fra SAMM ble integrert i en helhetlig ramme til bruk i introduksjonsprogrammet.
Motivasjon – en utfordring i en voksenopplæringskontekst?
Mange flyktninger i Norge overveldes av at alt er nytt, og at de møtes av mange og store utfordringer og krav. De må lære et nytt språk, bygge et nytt sosialt nettverk, forstå systemer i samfunnet, og komme seg inn på et arbeidsmarked der kultur og forventninger gjerne er helt annerledes enn det de kjenner til fra sitt tidligere hjemland. I utgangspunktet ser de kanskje på Norge som landet med mange muligheter. Men etter hvert som tiden går, og de opplever nederlag blant annet i jobbsøkingsprosesser, kan det være vanskelig å opprettholde motivasjonen. De møter formelle krav til språkkompetanse for å få statsborgerskap, i tillegg til språkkrav og krav om formelle utdanningspapirer hos de fleste arbeidsgivere. Diskriminering på grunn av annen kultur og hudfarge, samt navn med fremmedspråklig opphav, kan også oppleves belastende for mange.
Som ny rektor i voksenopplæring høsten 2018, var jeg usikker på om denne elevgruppa trengte SAMM-metoden, og om dette var elever som hadde problemer med motivasjon og som dermed kunne ha nytte av denne tilnærmingen. I forkant av skoleåret spurte jeg en lærer på skolen om dette, og om lærerne kunne være klare for å prøve noe nytt. «Ja, veldig gjerne, vi trenger absolutt noe nytt», var svaret jeg fikk, og det var klarsignalet for å gå i gang med SAMM i voksenopplæringen.
Femtrinnsmetoden for mestring, medvirkning og motivasjon
I den situasjonen som flyktninger i Norge ofte befinner seg i, er det viktig at de ikke gir opp, og at de ser at det kan være hensiktsmessig å ta et skritt og en utfordring om gangen. Det er dette femtrinnsmetoden for mestring, medvirkning og motivasjon i stor grad handler om – å sortere behov og oppgaver i hverdagen, å identifisere hva som er viktig, hvilke ressurser hver enkelt har i seg selv og omgivelsene, hva som kan være en hindring for å nå egne mål, og hvordan det går an å jobbe med hindringene for å oppnå det som er viktig. Intensjonen er at disse punktene skal diskuteres i klassen, gjerne med tolk om det er behov for det. Gjennom diskusjonene får elevene muligheten til å bringe ulike aspekter av livet inn i klasserommet.
Ved hjelp av en slik tilnærming kan elevene reflektere over egne liv og tidligere erfaringer. De får muligheten til å vise hvem de er og hvilke egenskaper og ferdigheter de har. Kanskje de strever med å lære norsk, men har høy kompetanse på å drive forretninger i hjemlandet. Eller kanskje har de jobbet hardt for å ta vare på familien sin under svært krevende forhold. Gjennom å dele ulike livserfaringer, blir elevene bedre kjent med hverandre. De kan identifisere seg med, eller forstå, de andres opplevelser og følelser – som sorg, savn, tap og frustrasjon. På denne måten kan de se at de ikke er alene om å gå gjennom vanskelige perioder.
I tillegg til å dele refleksjoner knyttet til verdier, suksessfaktorer og hindringer, innebærer metoden at elevene i klassen diskuterer mulige løsninger på det som stopper dem. For eksempel synes mange at det er vanskelig å lære norsk. Hvordan kan de finne gjennomførbare læringsstrategier for i større grad å tilegne seg norsk språk? Typiske forslag fra elevene er gjerne å lære et visst antall ord i uka, gå på språkkafé, snakke norsk med hverandre, bli kjent med nordmenn, ringe på hos naboen og delta i fritidsaktiviteter i nærmiljøet. Læreren kan fylle tavla med de ulike forslagene, og deretter velger elevene et eller flere av disse og legger en plan for strategier de personlig skal prøve å bruke. Etter en viss tid skal de evaluere om de har klart å følge sin egen plan eller om de trenger å justere strategiene. Denne metodikken kan også brukes direkte i norskopplæringen og i det enkelte fag for elever i grunnskole.
Selvbestemmelse og empowerment – et paradoks i et obligatorisk program
Sammenlignet med andre skolekontekster, befinner mange elever i voksenopplæring seg i en spesiell situasjon. Kort tid etter at de kommer til Norge, starter flyktningene i et introduksjonsprogram som ofte kan vare to til tre år. Ulike obligatoriske elementer inngår i introduksjonsprogrammet, som norskopplæring, samfunnskunnskapsopplæring, og i nyere tid også livsmestringskurs. Dersom flyktningene ikke deltar i all obligatorisk opplæring, vil de kunne få vanskeligheter med å få permanent opphold og statsborgerskap, og dersom de har fravær, kan introduksjonsstønaden bli avkortet. Situasjonen innebærer også enkelte andre begrensninger for flyktningene. Blant annet kan de ikke selv bestemme hvor de skal bo dersom de skal få bli i introduksjonsprogrammet.
Med dette som utgangspunkt kan det være vanskelig å snakke om medvirkning, eller selvbestemmelse, som femtrinnsmetoden handler om. Et sentralt trekk ved metoden er empowerment-tenkning, men det kan stilles spørsmål ved om det går an å snakke om empowerment for flyktninger i ovennevnte situasjon. Denne problemstillingen tas opp i boka Mestring, medvirkning og motivasjon i voksenopplæring og integreringsarbeid, i lys av ulike former for empowerment. Her dreier arbeidet med femtrinnsmetoden seg om å identifisere og ta i bruk flyktningenes faktiske mulighetsrom, ofte på tross av begrensninger i situasjonen, samt å sette ting inn i et tidsperspektiv.
Å jobbe med livsmestring i en flerkulturell kontekst
I integreringsarbeidet jobber lærerne og programrådgiverne i flerkulturelle kontekster, noe som gir grunnlag for spennende møter, både mellom mennesker og kulturer. Samtidig kan en slik kontekst være utfordrende, noe som naturlig nok krever at læreren innehar en viss kompetanse og kultursensitiv tilnærming. Det å være åpen og interessert i andres kultur, og samtidig være bevisst egen kultur, kan bidra i prosessen med å utvikle kultursensitivitet. Hva det innebærer å ha en kultursensitiv tilnærming, og hva det ikke innebærer, utdypes og drøftes i boka.
Som ny rektor i en ny kontekst, var jeg usikker på å sette i gang med SAMM-metoden i en flerkulturell kontekst, der elevene kanskje hadde svært ulike erfaringer i bagasjen. Når spørsmålet om noe er vanskelig, eller til hinder, stilles, kan svarene og reaksjonene være uforutsigbare. Mange av elevene har kanskje vært gjennom alvorlige traumer, og har store utfordringer.
Gjennom folkehelsesatsingen Helsefremmende barnehager og skoler ble jeg satt i kontakt med en miljøarbeider i voksenopplæringen, Kedir Diary, som har bakgrunn som flyktning fra Irak. Jeg kunne diskutere potensialet til metoden med ham i lys av erfaringene hans. Han reagerte umiddelbart med å si «Dette er nøkkelen», og mente at metoden kunne være til stor hjelp for mange elever i voksenopplæring. Han var også positiv til å være med i de første rundene med utprøving i enkelte elevgrupper, noe som skapte en trygghet da metoden ble tatt i bruk i en flerkulturell kontekst.
Erfaringer fra voksenopplæring og integreringsarbeid
Erfaring fra flere år i ulike voksenopplæringer og kommuner, viser at metoden har et stort potensial i intergreringsarbeid. Lærere gir positive tilbakemeldinger på at metodearbeidet gir gode opplevelser i klassen. Det skaper åpenhet og dialog, elevene blir kjent med hverandre på en ny måte, og muligheten til å snakke på morsmålet vektlegges som et viktig element. Fra flyktningtjenesten fortelles det at metoden bidrar til større grad av forutsigbarhet for deltakerne, ved at de opplever gjenkjennelse fra kontekst til kontekst. Dette skaper en viss sammenheng i en ellers fremmed og krevende tilværelse.
Majoriteten av deltakerne gir også tilbakemelding på at de opplever metoden som nyttig og motiverende. Flere gir uttrykk for at det å benytte metoden har hjulpet dem til å nå mål de har satt seg, for eksempel å finne en jobb, starte en bedrift eller å klare å gjennomføre grunnskole. Det at flyktninger anvender femtrinnsmetoden, fører ikke nødvendigvis til umiddelbar endring, men metodikken og intensjonen med den kan bidra til å skape endring i tanker, holdninger og adferd over tid.
May Olaug Horverak har sammen med Tonje Levernes Solberg og Gerd Martina Langeland skrevet boka Mestring, medvirkning og motivasjon i voksenopplæring og integreringsarbeid. Boka presenterer en femtrinnsmetode for å jobbe med livsmestring, en metode som kan legge til rette for at den enkelte deltaker i introduksjonsprogram kan ta eierskap til egne mål og planer i integreringsprosessen. Ulike relevante aspekter som kultursensitivitet og empowerment utdypes og drøftes i lys av både metoden og introduksjonsprogrammet.