Det er lenge siden den enkelte skoleleder og den enkelte lærer selv fikk definere hvordan skolens samfunnsoppdrag skulle løses, men slik var det tidligere. Skoleforskerne Andy Hargreaves og Dennis Shirley har pekt på at nettopp dette preget skoleutviklingen fra slutten av 1960‑årene og drøyt femten år framover i tid. Slik er det ikke lenger. Samfunnet har riktignok fortsatt stor tillit til skolen. Men nye læreplaner, endringer i opplæringsloven og utvikling av kvalitetsvurderingssystemet har flyttet perspektivet på hva kvalitetsutvikling i skolen nå forutsetter.
NEW PUBLIC MANAGEMENT
Styring av kvalitetsutvikling i skolen har helt siden 2004, da det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet ble innført, basert seg på et mål- og resultatstyringsstankesett, det som i offentlig sektor ofte betegnes som New Public Management (NPM). Både det politisk og det administrative nivået samt de ansatte i skolen har måttet forholde seg til dette styringssystemet, selv om skoleledere og lærere i lang tid, ofte forankret i forskningsstudier, har påpekt dets vesentlige svakheter og begrensninger.
TILLITSREFORM
Nå ønsker sentrale politiske aktører å erstatte NPM med en tillitsreform. Byrådsleder i Oslo, Raymond Johansen, understreket i Klassekampen 30.desember 2019 at Oslo er godt i gang med det. Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger gjennom 2019 varslet at Ap vil innføre en tillitsreform om de får regjeringsmakten etter valget i 2021. Han skriver i et innlegg i Dagsavisen 27. november 2019 at «Vi må bytte ut «New Public Management» med en tillitsreform – en styring av offentlig sektor bygget på nærhet til brukerne, respekt for fagfolk og involvering av de ansatte». Sentrale elementer i både Johansens og Støres tenkte tillitsreform er, slik jeg oppfatter det, å utvikle et mer fleksibelt regelverk å styre etter, og å gi fagfolk mer tid og tillit til å utføre arbeidet sitt.
NYTT SYSTEM FOR KVALITETSUTVIKLING I SKOLEN
Dette er et tema jeg skriver om i boka Tillit og styring i skolen. Der problematiserer jeg forhold både ved avvikling av et mål- og resultatbasert kvalitetsvurderingssystem og ved innføring av et tillitsbasert styringssystem. Tunge aktører som Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, KS og fylkeskommunale og kommunale skoleeiere anerkjenner og arbeider aktivt for å opprettholde dagens mål- og resultatbaserte kvalitetsvurderingssystem. Dette skaper et inntrykk av at kvalitetsvurderingssystemet er universelt og naturgitt, noe det selvsagt ikke er.
Et tillitsbasert styringssystem forutsetter en systemisk tillit på skolenivå som det ikke er gitt at alle skoler har. Det er for eksempel ikke gitt at lærerprofesjonens tillit til egen kompetanse og til utdanningsforskningen, eller tilliten mellom lærere og elever og mellom lærere og skoleledere, er på plass. Ei heller profesjonalisering innenfra, som grunnlag for en tillitsbasert kvalitetsutvikling i skolen.
Min mening er likevel at et tillitsbasert styringssystem i utdanningssektoren er bedre egnet for kvalitetsutvikling i dagens og morgendagens skole enn det mål- og resultatbaserte systemet som skolene styres etter i dag. I Tillit og styring i skolen skisserer jeg derfor et nytt tillitsbasert system for kvalitetsutvikling. Et nytt tillitsbasert styringssystem får betydning for skolens kvalitetsutvikling når skoleledere og lærere tar et kollektivt profesjonsansvar ved aktivt å bidra til en endelig utforming av det dette styringssystemet. Det har jeg tillit til at lærerprofesjonen tar ansvaret for.
Kilder:
Klassekampen. Hentet fra https://dagens.klassekampen.no/2019-12-30/tillitsreformen-er-i-gang
Dagsavisen. Hentet fra https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/new-public-management-ma-ut-1.1624088
Stavanger Aftenblad. Hentet fra https://www.aftenbladet.no/meninger/kommentar/i/wPprXA/pa-tide-a-fjerna-teljekant-systemet
Sørreime, Ø. (2020). Tillit og styring i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
