Torsdag 12. mars 2020 stengte skolene i Norge. Hva skulle nå skje med elever, undervisning og vurdering? De første dagene gikk med til å få orden i kaos, slik jeg tror det gjorde det for mange. Hva skjer nå? Skal jeg være redd? Burde jeg hamstre, blir det tomt i butikkene? Og ikke minst – hvordan skal jeg organisere undervisningen digitalt, samtidig som jeg skal passe to barn hjemme, hvorav den ene på 9 år skal ha hjemmeskole? Men så, etter litt startproblemer, ble dette en ny hverdag. Niåringen og jeg har hver vår arbeidsplass ved spisebordet i stua, og jeg og elevene begynner å få litt tak på den digitale hverdagen som vi nå står ovenfor.
Undervisning
Ved min skole underviser vi nå i all hovedsak med Teams. Det var kun noen få som brukte dette pre-korona, men jeg antar at de fleste vil fortsette å bruke det post-korona. Verktøyet har hjulpet oss langt på vei, selv om det selvfølgelig er ting som kunne vært bedre der også. For meg har det vært en større utfordring å finne ut hvordan jeg skal forme praksisen min enn akkurat å bruke de tekniske verktøyene. Og det kanskje viktigste spørsmålet har blitt hvordan jeg kan og bør veksle mellom synkron undervisning, hvor alle elevene gjør det samme samtidig med meg til stede via skjerm, og asynkron undervisning hvor elevene arbeider frakoblet og gjerne hver for seg. De øktene som fungerer best, har gjerne en god veksling mellom disse, hvor vi for eksempel har felles oppstart, for så å ha en del egenarbeid, før vi samles igjen. Når disse skiftene sitter godt, er det også lettere å få en følelse med hvor elevene er og om de følger med.
Underveisoppfølging
Det har vært en ny utfordring i alle fall for meg å klare å samle elevene i enden av et tema eller en økt. Hvis elevene er ukomfortable med å snakke i en samtale i Teams blir det litt som å snakke til veggen, og jeg sitter og lurer – er elevene der?
Det har vært en ny utfordring i alle fall for meg å klare å samle elevene i enden av et tema eller en økt.
I forrige ukes siste økt fant jeg en metode som løste dette. Elevene arbeidet med tema terrorisme, med fokus på IS. Jeg hadde lagt opp både undervisningsfilm, tekst og dokumentar, og så skulle elevene notere spørsmål underveis i padlet, som er et anonymt digitalt notatverktøy. Elevene åpner en nettside via en link, og kan enkelt trykke på skjermen og skrive. Spørsmålene fra timen ser dere her: https://padlet.com/evakosberg/24fbj1w1q6xs
Når vi så samlet oss på slutten av økta, kunne jeg se hva elevene hadde lurt på, og også hvor tyngden lå, da flere av spørsmålene lignet på hverandre. Da kunne gjennomgangen min ligge der elevene var, og dreies i den retningen hvor elevene var usikre eller hadde vist interesse –slik disse gjennomgangene vanligvis gjør når vi er sammen i klasserommet. Med dette verktøyet kom det også flere spørsmål underveis i denne siste fasen, kanskje fordi jeg nå fikk ta utgangspunkt i spørsmål fra akkurat mine elever. Her ligger det en nøkkel for å få dette til: ved at vi som lærere fortsatt klarer å tilpasse undervisningen inn mot elevene våre, og unngår de store oppgavepakkene som elevene skal løse og levere inn, skapes mer deltakelse og engasjement. Det finnes også mange andre gode måter å gjennomføre de synkrone samlingspunktene i undervisningen på. Hva med å kjøre kahoot via delt skjerm, eller å la elevene tenke rundt et bilde? Du kan også ringe 3-4 elever underveis i egenarbeidet og spørre hvor de er for å være sikker på at det du snakker om treffer godt, eller be dem komme med innspill i fellesdelen for å få samtaleform i stedet for lærermonolog inn i skjermen.
Hvordan vurdere elevene nå?
Diskusjonene har på mange (digitale) lærerrom gått høyt om hva som vil skje når i alle fall skriftlig eksamen avlyses. Hva betyr dette for hvordan vi skal vurdere elevene, spesielt når de arbeider hjemme?
Vi må snu oss rundt for å jobbe med materiale som elevene ikke kan google og finne ferdige besvarelser.
Jeg tenker at svarene ligger langs to akser. Den ene er at vi må arbeide med oppgaver som ikke er gitt før. I noen fag er det tradisjon for å bruke de samme tekstene inn i vurderinger fordi de er gode å jobbe med, eller fordi det gjør oppgaven med vurdering lett for læreren. Det går ikke nå, og vi må snu oss rundt for å jobbe med materiale som elevene ikke kan google og finne ferdige besvarelser. Klarer vi å lage gode oppgaver, så får vi et godt grunnlag for å teste holdbarheten i hva elevene sier – om det er faglig riktig, om begrepene sitter godt, og om eleven kan hente ut informasjon fra en tabell og så videre.
Åpne spørsmål
Å lage nye og gode oppgaver kan være vanskelig nok i seg selv. Samtidig tror jeg at for mange lærere ligger utfordringen – og løsningen – nå, i den andre aksen, som handler om at vi i større grad må tenke på hvilke spørsmål vi stiller i en vurdering. For når elevene skal sitte hjemme og har alle hjelpemidler tilgjengelige, kan vi ikke stille hva-spørsmål, vi må stille åpne spørsmål som forutsetter at elevene må tenke, kombinere informasjon, operasjonalisere begreper og kanskje anvende en case –her er det mange muligheter. Innenfor flere programområder i videregående skole har vi i flere år hatt eksamen med åpent nett, og slik har både elever og lærere trent på hvordan dette kan gjøres. Svært ofte løses dette ved å lage åpne spørsmål, noe som også tester elevens evne til å se hva som er relevant stoff. Dette gir oss et bilde av om eleven har oversikt over et tema og sammenhengene internt i temaet. Det kan kanskje føles som å kaste eleven ut fra et litt høyt stupebrett for læreren å slippe kontrollen på dette – vi er jo gjerne vant til å selv gjøre stoffutvalget og selv definere hva som er sentralt. Men vi trenger ikke la elevene svømme helt alene. Ofte fungerer det godt å la elevene jobbe med ukjente tekstvedlegg, statistikk eller annet materiale som gir retning for hvor han eller hun skal. Og så har vi jo en gyllen mulighet til å bruke verktøyene våre til å gi oppfølging der de er – både i oppgavene vi jobber med, og fysisk hjemme på rommene sine. At elevene skal orientere seg selv i stoffet, betyr ikke at vi slipper dem, men det betyr at vi støtter dem på veien de går heller enn å bestemme hvor de skal gå.
Muntlig vurdering
Både kollegene mine og jeg har hatt god erfaring med å la elevene lage podcast. Kjært barn har mange navn, vi kan også kalle det radioprogram, eller vi kan ta steget videre og lage forklaringsfilm. Det finnes mange gode verktøy for å gjøre dette. Et enkelt program som filmer skjermen til den som snakker er Screencast-o-matic. Da kan man gjøre en powerpointfremvisning, og spille inn den med egen stemme over. Et annet er Explain everything, hvor man får faste maler som man kan legge innhold inn i, for eksempel egen stemme over punkter som forklarer ett eller annet fenomen. En podcast, eller lydfil, spiller elevene enkelt inn med mobilen sin. De fleste mobiler har en app for dette, eller man laster ned hvilken som helst app som spiller inn lyd. Så er det bare å trykke record, og vips, så har man en podcast. For de av oss som trenger å gjøre muntlige vurderinger nå men ikke kan sitte foran skjermen med elevene hele tiden, er dette enkle og gode løsninger som elevene kan jobbe med hjemme.
Eksempel
På læreverket Delta! sine nettsider for samfunnsfag ligger det en eksempeloppgave. I arbeidet med en slik oppgave kan man la elevene jobbe individuelt eller i grupper – og kanskje er det gunstig å jobbe for at elevene skal jobbe sammen nå også. Det kan de gjøre ved å planlegge sammen og så ha en digital samtale, enten inne i Teams eller i det verktøyet som finnes på skolen, eller enkelt i Facebook messenger, hvor den ene spiller inn samtalen med screencast-o-matic. Kanskje høres det avansert ut, men de fleste elever tar dette enkelt, og de kan hjelpe til hvis noen andre trenger hjelp. Vi kan også spille på den delingskulturen som finnes nå med elevene – de hjelper gjerne til, og det er ingen skam å prøve og feile når terrenget vi underviser i plutselig er helt annerledes enn før. Kanskje har du også en kollega som kan det, eller du er i en eller annen gruppe på sosiale medier hvor noen andre kan det? Spør! Og du skal se at de fleste vil svare ja til å vise deg hvordan.
Skriftlig vurdering
Skriving i prosess med elevene kan vi også få godt til via digitale plattformer. I samfunnsfag jobber vi ofte med fagartikkelen, og den kan ofte deles inn i ulike faser. Det kan fungere fint å jobbe med å veksling mellom synkron felleschat og asynkrone arbeidsdeler underveis i skrivingen. Et slikt oppsett kan gjøres for eksempel ved å starte økta med å introdusere en skriveoppgave. I samfunnsfag for vg1-vg2 skal elevene for eksempel arbeide med målet «finne døme på ulike typar konfliktar og menneskerettsbrot og drøfte kva FN og andre internasjonale aktørar kan gjere».
Skriving i prosess med elevene kan vi også få godt til via digitale plattformer.
En fin måte å organisere arbeidet med dette på, er å tenke i deler: Problemstilling og innledning, begrepsdel og eventuell teori, faktadel (som gjerne tilsvarer et «case»), drøfting og avslutning. Her kan man starte økta med å gjennomgå oppgaven og hvordan lage problemstilling, for så å la elevene arbeide alene med dette i et visst tidsrom. Så kan elevene få snakke sammen i mindre grupper (altså i egne møter i Teams) som du som lærer kan gå inn og ut av, før man oppsummerer igjen i fellesskap. Deretter gjennomgår man neste del, som ofte er hvilke begreper skal inn, og hvordan dette skrives i en tekst. Deretter lar man elevene jobbe alene igjen med å skrive. Samtidig kan du som lærer ta en sjekk med de elevene som du tenker trenger ekstra hjelp, eller som selv signaliserer at de har spørsmål. Så kan man igjen la de snakke i grupper, før man går i plenum. Slik kan vi utnytte mulighetene som ligger i det digitale, med at elevene faktisk kanskje kan jobbe bedre og mer konsentrert med at de sitter alene og skriver – samtidig som vi kan utnytte læringspotensialet som ligger i at elevene diskuterer med hverandre underveis, og at du som lærer kan bruke tiden inn mot de elevene som trenger mest støtte. Et eksempel på en oppgave som kan fungere godt til dette, er «Fagartikkel om internasjonal konflikt», som ligger under lærersiden på kapittel 8 på www.delta.vgs.no I denne oppgaven finner du også en strukturoversikt for elevene, som du kan bruke som veiledning for å legge opp undervisningen. Men de fleste fagartikler i samfunnsfag kan struktureres på samme måte, så her kan man jobbe med samme struktur uavhengig av hvilket tema man arbeider med.
Eksempeloppgave podcast: i siste del av denne leksjonen i samfunnsfag lager elevene en podcast.
Lykke til i arbeidet med undervisning og vurdering nå på tampen av en spesiell vår!