Er det stort sett de samme som er aktive i undervisningen din? Og de samme som blir sittende tause? Her er noen tips til hvordan du kan legge opp muntlig aktivitet og gruppearbeid som bryter mønsteret.
Et refleksivt blikk på egen undervisning
Mange lærere er gode på å bruke aktive læringsformer som plenumsdiskusjoner og gruppearbeid i undervisningsoppleggene sine. Samtidig er det lett å falle inn i en vane og lage like rammer for undervisningen hver gang.
Noen ganger gir måten undervisningen er lagt opp på føringer som oppmuntrer de samme til å snakke hver gang – og andre til å forbli tause. Deler du for eksempel alltid inn gruppene i samme antall medlemmer? Bruker du alltid muntlig diskusjon som utgangspunkt i gruppearbeid? Det vil typisk favorisere mennesker som er ekstroverte og sosialt sterke. Samtidig vil mennesker med andre karaktertrekk miste muligheten til å delta fra et utgangspunkt som støtter deres styrker.
Ved å gå gjennom dine egne undervisningsvaner med et refleksivt blikk, kan du bli bevisst på slike mønstre – og bryte dem. Hva finner du for eksempel hvis du stiller deg selv følgende spørsmål:
• Hvilke premisser ligger til grunn for måten du organiserer undervisningen på?
• Hvem drar fordeler og ulemper av måten undervisningen din er lagt opp på?
• Finnes det alternative måter å undervise på?
• Hvilke effekter vil det få om du legger opp undervisningen på andre måter?
Ulike mennesker – ulike forutsetninger
I et læringsfellesskap er alle mennesker – og grupper – ulike. Hvilke undervisningsmetoder som øker deltagelse og læringsutbytte vil variere. Da er det kanskje rimelig at vi varierer måter læring rammes inn på også?
Under kommer tips til noen alternative innganger til muntlige presentasjoner og gruppearbeid. Disse er basert på erfaringer til undervisere som deltok i forskningsstudien Inkluderende undervisning i høyere utdanning (Svendby, 2020a; 2020b; 2021; 2023).
Senk terskelen for å ta ordet
Med økende søkelys på mental helse i både forskning og medier har vi fått større kunnskap om at noen sliter med utfordringer som angst, depresjoner og kroniske sykdommer som påvirker dagsformen. I slike situasjoner kan forutsigbarhet og trygge rammer for læringsmiljøet være alfa omega – særlig i undervisning med mye muntlig deltagelse.
Det er flere grep lærere kan ta for å skape et miljø som oppleves trygt for studenter som synes det er utfordrende å få oppmerksomhet rettet mot seg – eller som synes det er vanskelig å ta ordet i plenum. Et av tipsene er å bruke refleksjonsnotater, noe underviseren Evy har hatt gode erfaringer med i sine timer.
Refleksjonsnotater
Et refleksjonsnotat vil si at deltagerne forberedes på et tema eller en tekst som skal diskuteres i plenum. De oppfordres til å skrive noen ord på forhånd. Det kan være noen ord om teksten, synspunkter på temaet eller lignende. Dette notatet kan de ha foran seg når temaet blir tatt opp i undervisningen.
På denne måten har deltagerne noe håndfast å ta tak i under plenumssamtalen. Det kan senke terskelen for å snakke foran andre. Samtidig gir det ofte økt læringsutbytte og mer interessante diskusjoner fordi elevene har gjort seg opp noen tanker om temaet på forhånd, forteller Evy.
Alternativer til plenumspresentasjoner
Underviseren Máret er opptatt av å skape et støttende læringsmiljø. Samtidig synes hun det er viktig at alle gjør et forsøkt før de ber om alternativer. Hun sier:
Jeg forteller [studentene] at jeg har aldri likt å snakke i plenum selv. Men at jeg gjør det likevel. Man skal pushe seg litt, ikke bare slippe fordi noe er ubehagelig. Og når jeg sier det, så opplever jeg at folk pusher seg litt. Jeg gjør det klart at: «Jeg har noen forventninger, og så får dere komme til meg hvis det ikke går.» (Máret).
På denne måte oppmunter Máret andre til å utfordre seg selv litt før de ber om hjelp – samtidig som hun åpner for at de vil få støtte ved behov.
Hvis deltagerne skal fremføre muntlig, kan lærere bidra til å senke terskelen ved å åpne for valgfrihet i presentasjonsformer. Et forslag er at presentasjonen legges frem for en gruppe i stedet for i plenum. Dersom det er for vanskelig for vedkommende å snakke i plenum, kan presentasjonen også spilles inn som podkast, film eller legges frem kun for læreren.
Gruppearbeid med ulikt antall gruppemedlemmer
Gruppearbeid legges typisk opp med likt antall medlemmer i hver gruppe, som diskuterer et tema muntlig. Hva skjer hvis man velger en annen inngang? Ved å åpne for valgfrihet i størrelse og form på grupper, kan lærere bidra til at ulike mennesker øker sitt potensiale til å delta i et gruppearbeid.
Ulike størrelser på gruppene gir ulikt utfall. Antallet kan justeres opp og ned etter behov og ønsker. Kanskje temaet kan diskuteres med noen grupper som for eksempel har tre medlemmer – og noen som har åtte?
I en gruppe med tre medlemmer vil det ofte foregå én samtale der deltagerne kan fordype seg i ett tema om gangen. Det kan være en fordel for deltagere som har et annet morsmål enn det undervisningen foregår på, for de som trenger å lese på munnen eller som mister konsentrasjonen ved mye uro.
Større grupper kan være en fordel for personer med synsnedsettelser fordi mange beskrivelser (for eksempel av et objekt) blir løftet frem av ulike stemmer som utvider perspektivet. Store grupper kan også være en fordel for personer som trives med et høyt tempo eller som drar nytte av å kunne veksle frem og tilbake mellom ulike samtaler i en og samme setting.
Muntlig eller skriftlig?
Hva med formen? Må gruppearbeid alltid legges opp som muntlig samhandling? På den ene siden kan en muntlig kommunikasjonsform være en fordel for personer som er spesielt sosiale eller som har skrive- og leseutfordringer. På den andre siden kan en skriftlig kommunikasjonsform være en fordel for personer som har hørselsnedsettelser eller som finner det utfordrende å snakke foran andre.
Kanskje en eller flere grupper kan bruke chatting som kommunikasjonsform i gruppearbeidet slik at deltagere som er sterkere tekstlig enn muntlig får utbytte av denne egenskapen?
Med for eksempel kahoot, håndsopprekning eller anonyme tilbakemeldinger kan læreren raskt finne ut hva slags grupper deltagerne foretrekker – og eksperimentere med hvilke utfall det får for engasjement og læringsutbytte. Da får deltakerne medbestemmelse på opplegget – noe som i sin tur kanskje bidrar til økt engasjement?
Til slutt
Er det rettferdig at de samme personene har privilegiet av at undervisningen legges opp i tråd med deres styrker hver gang? Eller at noen aldri får tilgang til dette privilegiet? Jeg synes ikke det.
Undervisere har en unik mulighet til å bringe frem potensialet til hver enkelt person og gruppe ved å tenke utenfor de tradisjonelle rammene. Ta sjansen, davel!
Rannveig Beito Svendby er forfatter av boka Inkluderende undervisning i høyere utdanning. Oppstartsguide med inkluderende strategier for undervisere. I boka gir hun konkrete forslag til hvordan man kan gå frem for å utvikle en bevisst og inkluderende undervisningsstil.